Brødet er ikke så norsk som vi tror

For at forbrukeren skal kunne ta opplyste valg og kunne velge mellom det ene produktet foran det andre, må informasjon om produktene være lett tilgjengelig. Det er et viktig prinsipp for Gunnar Bakke, daglig leder i Baker- og konditorbransjens landsforening (BKLF).

–   Da må de vite hvor brødet kommer fra, sier han.

I dag er det krav om opprinnelsesmerking av kjøtt, frukt og grønt. På brød og bakervarer er det ikke slike krav. Bakke mener det er et paradoks at kornvarene, som også er markens grøde, ikke skal opprinnelsesmerkes.

Import av mathvete

Importen av korn til mat her til lands består for det meste av mathvete. De siste årene har vi importert størsteparten av mathveten fra Polen, Tyskland og Sverige. Inge Sandven, pensjonert laboratoriesjef hos Møllerens, forklarer at når møllene har analysert hvilken mengde og kvalitet den norske avlingen gir hvert år, suppleres det med importert mathvete på det som mangler. I rekordårene kan norsk mathvete stå for opptil 75 prosent av behovet i Norge, mens det i dårlige år kan ligge helt nede på 40 prosent av behovet.

Når industribakeriene som leverer til dagligvare og bakeriene som leverer til bakebutikkene bestiller melblandinger fra møllene, er de opptatt av å få den rette kvaliteten.

– Bakeriene er ikke så opptatt av opprinnelse. For bakerne er jevn melkvalitet det viktigste, forteller Sandven.

Når melet leveres fra Møllerens til bakeriene opplyses det om opprinnelsesland i produktanalysen som bakeriene får sammen med leveransen.

Importert deig

Det blir også importert halvfabrikata, halvstekte produkter og frosne deiger fra utlandet. Denne importen har lavere toll fordi produktene faller inn under RÅK-ordningen i EØS-avtalen. Ordningen innebærer at det i prinsippet er frihandel mellom EU og Norge på bearbeidete landbruksprodukter. Samtidig er det lov å bruke toll og subsidier for å stimulere bruk av norske varer. Tollen er likevel lav og det er bare et begrenset antall norske varer som får priskompensasjon. Den lave tollen gjør det fordelaktig å importere frosne deiger og halvstekte brød.

– En tredjedel av brødet og bakevarene vi spiser i Norge, målt i melmengde, kommer fra slike importerte varer, forklarer Eli Reistad i Felleskjøpet Agri.

Hattings frosne rundstykker importeres til Norge, det samme gjør frossenpizza fra Peppes pizza. Det meste av kjeksen som selges i Norge er importert. Knekkebrød kan være både norsk og importert

– Det utfordrer markedsmulighetene for norsk landbruk, sier Reistad. 

Det meste av denne importen går til dagligvare, men noe går også til kiosker, kafeer og kantiner. Bakke trekker i tillegg fram et eksempel med bakekjeden «Backstube», som lager og importerer frosne deiger fra Tyskland. De frosne deigene stekes så i Norge. «Backstube» holder til i flere av de største byene.

– Mange tror nok at Backstube er norsk, men bakervarene stekes bare i butikken. Backstube har hatt en enorm vekst i Norge. De selger varene billigere enn i konkurrerende bakerier, sier Bakke.

Krav om opprinnelsesmerking

Det er i utgangspunktet frivillig å merke brød og bakervarer med opprinnelse. Om ikke produsentene ønsker å fortelle, får vi ikke vite hvor råvarene kommer fra.

Likevel er det viktig å merke seg en regel om opprinnelsesmerking i matinformasjonsforskriften. Om utelatelse av opplysninger kan villede forbrukeren til å oppfatte hvor produktet kommer fra eller det formidles opplysninger som kan gi inntrykk av at produktet har en annen opprinnelse, er det obligatorisk å angi opprinnelsesstat eller opphavssted. Er hele produktet dyrket og produsert i ett land er det en enkel sak å definere opprinnelsesland. Er produktet derimot sammensatt av råvarer fra forskjellige land kan det være mer utfordrende. 

Bruk av betegnelser på produktet, logoer, bilder eller flagg kan villede hva angår opprinnelse. Har produsenten valgt å informere om eller på annen måte angitt opprinnelseslandet til et produkt, men hovedingrediensen kommer fra et annet land, er det et krav i regelverket at produsenten opplyser om hvor hovedingrediensen kommer fra. Hovedingrediensen er ingrediensen som utgjør mer enn halvparten av produktet eller er den ingrediensen som vanligvis assosieres med produktet.

I brød og bakervarer er mel hovedingrediensen. Betyr det at produsenten må informere om hvor melet kommer fra dersom mesteparten av melet importeres fra Tyskland, Polen og Sverige?

Seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet guider oss gjennom regelverket.

Dersom et brød heter «Innlandets beste brød» og er merket med «bakt i Norge», skal produsenten opplyse om opprinnelsen til hovedingrediensen i brødet om den kommer fra et annet land. Det kan være at brødet er bakt i Norge, men at melet kommer fra EU, et land eller en region. Da skal emballasjen eksempelvis merkes med «bakt i Norge med mel fra Tyskland».

Om bakeriene unnlater å kalle brødene sine opp etter et dalføre eller by i Norge, lar være å skrive «bakt i Norge» på posen eller drapere produktet i norske flagg, da faller kravet om opprinnelsesmerking av hovedingrediens fra annet land bort.

Hvor kommer deigen fra?

Vil det være krav om opprinnelsesmerking av halvstekte brød eller deig som importeres fra utlandet og stekes i Norge om de merkes «håndlaget i Norge» eller «bakt i Norge»?

– Det vil i utgangspunktet ikke være krav til opprinnelsesmerking – forutsatt at produksjonen av brødet, inkludert stekeprosessen, ansees som den «den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen». Med regelen om opprinnelsesmerking av hovedingrediensen vil kravet om å angi hvor melet kommer fra kunne komme til anvendelse. Dette vil avhenge av navnsettingen av brødet og merkingen for øvrig. Det må avgjøres fra sak til sak, forklarer Nina Lødrup.

– Vurderes det å innføre særnorske krav om opprinnelsesmerking av brød og bakervarer som importeres som halvstekte eller deig til Norge?

– Regelverket om matinformasjon er et felles EU-regelverk. Det vil si at vi på nasjonalt nivå vanskelig kan innføre eget regelverk på dette området, forteller Nina Lødrup.

Nyt Norge

Gunnar Bakke i Baker- og konditorbransjens landsforening ser muligheter i norsk opprinnelsesmerking på brød og bakervarer der det er brukt norsk korn.

– Da kan vi bruke det offisielle opprinnelsesmerket Nyt Norge. I dag er det ikke mange produkter vi kan bruke Nyt Norge på. Kravet er at det skal være 75 prosent norske råvarer som er dyrket og foredlet i Norge i sammensatte produkter som brød, forklarer Bakke.

De tre brødene som har fått godkjennelse til å bruke Nyt Norge er Tromsø bakeris «Norsk kornbrød», Naustdal Dampbakeris «Mirakelbrød» og United Bakeries «Norsk grovbrød». De to første selges lokalt, mens det siste selges i Meny-butikker.

– Nyt Norge vil tydeliggjøre hva som er produsert i Norge og hva som er produsert av norsk mel. Det vil styrke de mindre bakeriene, sier Bakke.

Nina Sundqvist, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat som forvalter rettighetene til merkeordningen Nyt Norge, ser store muligheter for at flere brød og bakervarer vil bære denne sertifiseringen i framtiden.

– Den nye EU-forordningen om matinformasjon er en lissepasning. Hvis et sammensatt produkt oppfyller reglene til Nyt Norge, behøver ikke produsenten å tenke på merkeforordningen. Nyt Norge er et opprinnelsesmerke og er derfor unntatt forordningen, sier Sundqvist. 

Norske forbrukere er glade i norsk mat. Kjærligheten til eget matstell er vi ikke alene om.

– Vi skiller oss ikke ut fra franskmenn, svensker eller polakker. Det vet også bakerbransjen. Derfor tilbyr de brød og bakervarer som spiller på norskhet: de setter på norske navn, merker brødene med «bakt i Norge» og har norske flaggelementer på emballasjen, sier hun.

– Da er det ikke rart om forbrukerne tror at hele brødet kommer fra Norge. Å merke brødet med Nyt Norge er en garanti for at råvaren er norsk, at bonden har fulgt norske regler og at varen er foredlet, pakket og distribuert i Norge.

Matkorninitiativet

Før midten av 1970-tallet importerte vi alt matkornet som ble fortært i Norge. I 1975 tok våre stortingspolitikere et valg om at vi skulle bli mer selvforsynte. Et av grepene var å utvikle nye kornsorter som passet godt i matlagingen, som mathvetesorter med god proteinkvalitet. Det bidro til at andelen norsk mel i brød og bakervarer har steget jevnt og trutt fram til 2009. Etter det har andelen matkorn gått noe tilbake.

For å løfte opp igjen norsk matkornproduksjon har Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gått sammen om å starte opp Partnerskapet for norsk matkorn og planteproteiner. De har fått med seg aktører i hele verdikjeden for korn og bakervarer, fra bonde til dagligvare. Forventningene er store fordi de også har fått med seg våre fremste forskningsinstitusjoner. Nå kan de sammen jobbe fram nye sorter matkorn som tåler det norske klimaet. Klimaet er utfordrende hos oss som ligger så langt mot nord.

Hårete mål

Aktørene i matkorninitiativet har satt seg som mål at om åtte år skal 90 prosent av matkornet vi forbruker i Norge være produsert på norske jorder. Eli Reistad i Felleskjøpet Agri karakteriserer målet som hårete, men oppnåelig.

– Vi skal ikke løpe til myndighetene for å kreve rammevilkår. Vårt felles mål er forskningsbasert innovasjon. Det er mye kunnskap hos forskerne om dyrkning og bakeegenskaper. Ambisjonen er å koble sammen fagkunnskapen vi har, forteller Reistad.

Et viktig forskningsområde vil være utvikling av nye kornsorter.

– Det ligger store muligheter i sortsutvikling. Mathveten Mirakel er en sort som er populær. Mirakel har egenskaper med sterk gluten, sier Reistad.

Inge Sandven forklarerer at Graminor arbeider kontinuerlig med å utvikle nye kornsorter som passer til norske forhold og til kvalitetene som etterspørres hos bakerne og industribakeriene. Betong er navnet på en ny vårhvete som er på vei inn i markedet.

– Målet er å få fram kornsorter som gir et så bakevennlig mel som mulig, sier Reistad.

Kjedenes egne merkevarer

De tre dagligvaregrupperingene vi har i Norge eier eller har kontroll over sine egne bakerier. Norgesgruppen eier Bakehuset, Coop eier Goman og Rema har kontroll på oppskriftene og merkenavnene hos Mesterbakeren. Kjedene lager sine egne merkevarer. I tillegg importerer de produkter som lettstekte baguetter, rundstykker og pizzabunner fra utlandet.

– På 1970-tallet, da jeg kom inn i bransjen, var det mulig for en god baker å ha leveranser til dagligvarebutikkene eller hos den lokale kjøpmannen. Vi visste jo at folk gikk etter de butikkene som hadde brødene de ønsket å kjøpe. Markedsadgangen for mange bakerier er i dag stengt eller stenges igjen. Det er vanskelig for mindre bakerier å få levert sine varer i annet enn tilfeldige butikker, sier Bakke.

Brød og bakervarer er viktige produkter for kjedene fordi det er varer som produseres i dag, selges i dag og pengene kommer inn i dag.

– Det er med på å skape pengeflyten i butikken. Det er mange varer du setter i hyllene som blir stående i noen måneder. Brødvarer rullerer hyppig. Derfor er bakervarer så strategisk for dagligvarekjedene, og de tar hånd om sitt eget eierskap. De bruker bakervarene som trekkplaster for å få flere folk til å velge sin butikk, sier Bakke.

Bakke mener at forbrukere kan være pådrivere for at produsentene skal merke produktene sine ordentlig.

– Forbrukere har stor makt ved å etterspørre og stille krav, det må dere utnytte.

Svar fra industribakeri

Våre brød og bakervarer er ikke merket med opprinnelse fordi mange av råvarene kan komme fra ulike steder/land gjennom sesongen eller fra år til år.

Det er ulike faktorer som er avgjørende for det. Eksempler på dette kan være hvor stor andel av det norske kornet som kan brukes til matmel, hvor god avlingen er og/eller tilgangen til råvarer fra ulike land. Konflikten med Russland og Ukraina er enda en faktor som skaper uforutsigbarhet.

Dersom vi skulle oppdatert emballasjen gjennom sesongen fordi man plutselig må kjøpe en råvare fra ett sted eller et annet sted blir kostnaden høy og kan gi utslag på mengde emballasje som blir kastet. Dette er heller ikke miljøvennlig. Fra vi leverer en fil til trykkeriet til posen blir trykket tar det fem til 12 uker. Dessverre er det ikke mulig for oss å holde denne informasjonen oppdatert til enhver tid, da det er altfor mange faktorer som påvirker hvor råvarene kommer fra.

–  Kan dere se at kundene som handler «Norsk fjellbrød» kan være i den tro at alle råvarene som er brukt i brødet kommer fra Norge?

–  Det er vanskelig å ha en formening om hva folk tror og ikke, men vi får ikke henvendelser på dette. Brødet har hatt navnet Norsk Fjellbrød i alle år og dette har aldri vært et tema tidligere. Brødet er bakt i Norge på våre lokale bakerier.

Det kan bli aktuelt å lansere brød fra Bakehuset med Nyt Norge i fremtiden. Tilgangen på råvarene må bare være stabil og stor nok.

Gry Thomsen, Markedsdirektør, Bakehuset AS

Opprinnelsesmerking er utfordrende på brød fordi vi baker brød på ulike bakerier rundt om i landet.
Opprinnelsen på melet varierer etter tilgang, sesong og kvalitet og vi bruker felles emballasje på brødene våre, uavhengig av hvor i landet produktet bakes og hvor melet kommer fra.
Vi lanserte for noen år tilbake Norsk grovbrød som var merket med Nyt Norge. Dessverre solgte ikke dette godt nok til å være med videre.
Vi håper å kunne øke andelen brød med norsk mel fremover, men det er mange faktorer som skal hensyntas.
 

Marius Jonassen, Kunde- og medlemsservice, Coop Norge SA

HELNORSK BRØD

«Gardsspelt» selges i Baker Hansens butikker i Oslo og omegn. Brødet er kun bakt på speltmel, dyrket og produsert på Ousdal gård.

– Ousdal gård er en flott gård som har orden på ting. Vi har en god tone sammen og mye av de samme interessene for korn, sier Morten Hals i Baker Hansen.

De har stor tro på salg av varer med norske råvarer. Det samme har kundene. Gardsspelt selger bra. Bakeriet opplever lite problemer med ujevn kvalitet i kornet.

– Vi har dyktige fagfolk som tilpasser produksjonen. Det er vår store fordel i forhold til store industribakerier, forklarer Hals.

– Vurderer dere å bruke Nyt Norge-merket på deres brød og bakervarer?

– Vi hadde Nyt Norge-merket, men det ble plutselig vesentlig dyrere for oss. Det var tydelig at det var lagt opp for storindustrien, og ikke for mellomstore og mindre bakerier. Det er helt uforholdsmessig hva vi måtte betale per brød. Kanskje kan det lages et Nyt Norge-system tilpasset mindre bedrifter?