Hopp til hovedinnhold

Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag på talestolen på årsmøte i Norges Bondelag - Hvor norsk er egentlig disse hvetebollene?

Norges Bygdekvinnelags delegater er klar for årsmøtemiddag i Norges Bondelag. Fra venstre Marit Helene Lund fra Akershus Bygdekvinnelag, Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag, Lene Bråtejordet Vestfold Bygdekvinnelag, Monika Frisvold Vågan Møre og Romsdal (sentralstyret), Oddrun Merete Rosvoll Sagevik Hedmark Bygdekvinnelag og Hilde Furuseth Johnsen Nordland Bygdekvinnelag.

Delegatene Lene Bråtegjordet fra Vestfold Bygdekvinnelag (til venstre) og Monika Frisvold Vågan Møre og Romsdal - sentralstyret ( til høyre).

Delegat Hilde Furuseth Johansen fra Nordland Bygdekvinnelag.

Delegatene Oddrun Merete Rosvoll Sagevik fra Hedmark Bygdekvinnelag (til venstre) og Marit Helene Lund fra Akershus Bygdekvinnelag (til høyre).

Bygdekvinnene krever opprinnelsesmerking av brød på Bondetinget

Matprodusenter og forbrukere må etterspørre merking av opprinnelsesland på brød, bakevarer og mel. På denne måten kan vi sammen bidra til økt selvforsyning av norsk matmel.

 

Dette var oppfordringen fra Bygdekvinnelagets seks delegater fra hele landet  til årsmøte i Norges Bondelag 15.-16. juni på Lillehammer. 

I dag er det ikke krav om opprinnelsesmerking av brød og bakevarer, så hvor ingrediensene kommer fra vet bare møllene og bakeriene. Men det vi vet, er at vi importerer mellom 30 til 60 prosent av matkornet vårt fra utlandet.

Dagligvarekjedene må merke brød, bakevarer og mel med opprinnelsesland

Norges Bygdekvinnelag vil ha en merking som opplyser, ikke tildekker hvor korn i brød, bakevarer og mel kommer fra. Med veldig få unntak, opprinnelsesmerkes ikke disse produktene. Forbrukerne får dermed ikke denne viktige kunnskapen.

Landsmøtet i Norges Bygdekvinnelag vedtok sist helg en resolusjon hvor vi krever at de tre dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema1000 og Coop merker produktene med opprinnelsesland på samme måte som det i dag gjøres for kjøtt og grønnsaker.

Matkjedene må spille på lag med kundene og bidra til opplysning og kunnskap. Dette er mer bærekraftig enn å finne på markedsføringsgrep for å få brød til å se norske ut, enten ved å finne på navn som «Norsk fjellbrød» eller å pynte emballasjen med kjevle og norske flagg.

Norsk fjellbrødHveteboller

Hvor norsk er Norsk Fjellbrød og boller med kjevle og norsk flagg på emballasjen? spør Norges Bygdekvinnelag.  

Vi må produsere mer norsk matkorn

Bak «Matkorninitiativet» står hele verdikjeden fra matprodusent til dagligvare. Målet er å øke produksjonen av det norske matkornet vi spiser til 90 prosent på åtte år. Dette er et viktig initiativ som vi støtter helhjertet.

Vi bygdekvinner som en aktiv forbrukerorganisasjon skal arbeide for at brød, bakevarer og mel merkes med opprinnelse. Merking er et viktig grep for å lykkes med å øke selvforsyningsgraden av norsk matmel.

Vi oppfordrer derfor alle matprodusenter om å etterspørre merking på brød, bakevarer og mel. Samtidig oppfordrer vi dere til å dyrke frem mathvete, av en kvalitet som kan brukes til mat.

Delegater 

Fra Norges Bygdekvinnelag deltok Jorun Henriksen (leder), Monika Frisvold Vågan (Møre og Romsdal), Hilde Furuseth Johansen (Nordland), Oddrun Merete Rosvoll Sagevik (Hedmark), Lene Kristin Bråtejordet (Vestfold) og Marit Helene Lund (Akershus).