Hopp til hovedinnhold

Møre og Romsdal Bygdekvinnelag

Du er en del av Norges beredskap.

Bilde hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Beredskap: Hvordan kan vi gjøre oss mer forberedt i hverdagen?


Hva er beredskap, hvem har ansvar og hvilket ansvar ligger på oss som medlemmer av et samfunn?


Dette hadde vi på dagsplanen på vårt årsmøte i februar.


Nå er det vel mer aktuelt enn vi kunne tenke oss


Vi har laget et innlegg som vi har sendt inn til Romsdals Budstikke, Tidens Krav, Driva og Sunnmørsposten.


Beredskap – Frivillighet- hva vi kan vi gjøre i hverdagen?

Hva er beredskap, hvem har ansvar og hvilket ansvar ligger på oss som medlemmer av et samfunn?

Når vi tenker beredskap og katastrofer så tenker vi myndigheter og deretter frivillige organisasjoner, som Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller Redningsselskapet. Både regjering, statsforvalter og kommune har sine ansvarsområder, likeså finnes det avtaler med enkelte frivillige organisasjoner.

Hva kan du og jeg som enkeltmennesker gjøre i hverdagen for å være bedre forberedt når kritiske sitasjoner oppstår?

Det være seg beredskap innen mat, helse, sikkerhet og trygge lokalmiljø. I hjemmet bør vi ha et beredskapslager som bl.a. rent vann på tette kanner, stearinlys, fyrstikker, lommelykt, DAB radio på batteri, stormkjøkken/grill og mat til å klare oss i tre dager. I tillegg er det mye vi kan gjøre i hverdagen, faktisk gjøre det til en hverdagsrutine.

Når det gjelder matberedskap er det i selg selv omfattende. For å holde det på ditt og mitt nivå så kan vi ved å kjøpe norsk mat og utstyr, styrke norsk og til dels lokale bedrifter som kan gjøre oss noe mindre avhengig av ofte langreist mat og utstyr. Generelt kan vi bestrebe oss til å utnytte ressursene best mulig, slik at vi produserer mindre avfall. Dette er ressurseffektivt og lærer oss å utnytte knappe ressurser best mulig, noe som vil være viktig i en situasjon med knappe forsyninger av det vi trenger.

Vi kan gjøre oss kjent med ressurser i skog og mark som vi kan lære oss å utnytte. Det vil være lurt å ha et lager av viktige matvarer med god holdbarhet. Dette er varer vi kan holde innenfor holdbarhetsdato ved å bruke av disse i hverdagen, men fylle på etter hvert.

Lær deg å bruke jorda til dyrking, bruk den lille hageflekken du har til å dyrke noen grønnsaker eller urter. Det er god læring i hvordan jorda fungerer som «matprodusent».

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en viktig brikke i arbeidslivet. Ta med deg HMS i eget nærmiljø og i eget hjem. Dette er like viktig som på arbeidsplassen. Ofte kjøres det brannøvelser på arbeidsplassen, men når hadde du brannøvelse i eget hjem?

Sikkerhet for barn, som å gi de trygg opplæring i trafikksikkerhet eller lære de å svømme. At hjemmet ditt er sikkert, unngå fallulykker, brann og om ulykken skulle være ute ha førstehjelpsskrin og brannslukningsapparat tilgjengelig.

Trygge lokalmiljø, lokale møteplasser og ikke minst kjenn din nabo. Mange lokalmiljø er flinke til akkurat dette, mens andre kanskje ikke har tenkt så mye på det. Vi trenger å bry oss om hverandre, sørge for at alle har det bra, både store og små. Ved å ha lokale aktiviteter som bringer folk sammen, blir vi kjente med hverandre og står bedre rustet til å trå til for å klare oss i en krisesituasjon. Bli med i en organisasjon nær deg innenfor noe som interesser deg – der blir du gjerne kjent med andre og lærer også ofte ting som kan være nyttig og ikke minst så blir du kjent med andre i ditt nærmiljø.

Året 2022 er frivillighets år og Møre og Romsdal Bygdekvinnelag oppfordrer alle til holde sammen i lokalmiljøet, skap møteplasser, skap aktivitet, dette er en del av beredskapen i vår hverdag!

Møre og Romsdal Bygdekvinnelag