Høring i næringskomiteen 27.oktober

Under er Norges Bygdekvinnelags brev til næringskomiteen angående forslaget til statsbudsjett 2017: 

Prop. 1 S (2017-2018)

Norges Bygdekvinnelag ønsker et samfunn der alle har like muligheter uavhengig av hvor de bor. Langsiktig og kunnskapsbasert forvaltning av menneskelige, kulturelle og naturgitte ressurser i hele landet har bidratt til at Norge i dag er blant verdens beste land å bo i.

Norges Bygdekvinnelag mener det er grunnleggende viktig å legge til rette for næring og bosetting i distriktene også i framtida. Spredt bosetting, som har vært et sentralt element i den norske samfunnsmodellen, bidrar til tillit, tilhørighet og sikkerhet. Ikke minst er potensialet for verdiskaping med grunnlag i naturresurser og eksisterende næringer – som ligger spredt over hele landet - stort. Skal vi utnytte dette potensialet må vi sikre gode og forutsigbare rammevilkår, satse på lokalt eierskap og legge til rette for lokal ressursutnyttelse.  

Med utgangspunkt i dette vil Norges Bygdekvinnelag kommentere på følgende temaer i forslaget til statsbudsjett for 2018:

Digitalisering og digital infrastruktur

I Nærings- og fiskeridepartements budsjettproposisjon kommer det fram at «Regjeringen vil fremme digitalisering i næringslivet», som et ledd i arbeidet med omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsbasert og mangfoldig næringsliv».

En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er tilgang til digital infrastruktur. Norges Bygdekvinnelag mener at også næringsvirksomhet lokalisert i distriktene har en betydelig rolle å spille i framtidas næringsliv. For å gi gode forutsetninger for omstilling også for slik virksomhet er det nødvendig å bygge ut digital infrastruktur i hele landet. Digital infrastruktur er en forutsetning for bærekraftig ressursforvaltning, næringsetablering og bosetting i hele landet.

Behovet for utbygging av digital infrastruktur er stort. Dette illustreres av det samlede søknadsbeløpet om midler til bredbåndsutbygging i 2016, på 465 mill.kr. I forslaget til statsbudsjett er imidlertid bevilgningen til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging kraftig redusert fra tidligere år - til 69,7 mill.kr.   

Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen bidra til å øke bevilgningen til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Beredskap

I budsjettproposisjonen kommer det fram at «Regjeringa vil bruke matpolitikken til å sikre trygg mat og god dyrehelse. Forvaltninga arbeider kontinuerlig for å vere førebudd på hendingar som kan utgjere eit trugsmål mot trygg mat og matsikkerheita».

Matjord er grunnlaget for norsk jordbruk. Det er en knapp og ikke-fornybar ressurs, som vi bør bevare av hensyn til beredskap og framtidige generasjoners evne til matproduksjon. Norges Bygdekvinnelag ønsker at vi skal bevege oss mot en nullvisjon for nedbygging av matjord, og er positive til at Stortinget i 2015 vedtok å skjerpe målet for omdisponering til 4000 dekar årlig innen 2020. KOSTRA-tall viser imidlertid at vi fortsatt er langt unna å nå dette målet, og det er vanskelig å se effektive forslag til tiltak i regjeringens budsjettforslag – slik Stortinget har bedt om.

Norges Bygdekvinnelag oppfordrer næringskomiteen til å vurdere et sterkere juridisk vern av norske matjordressurser, for å begrense omdisponeringen av matjord i tråd med Stortingets målsetting. Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen bidra til å begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging.

Svikt i internasjonal mathandel og naturkatastrofer er eksempler på hendelser som kan true den norske matsikkerheten. Vi mener det er nødvendig å få på plass konkrete beredskapstiltak, slik som kornlagring, for å stå bedre rustet ved eventuelle krisesituasjoner.

Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen bidra til at det opprettes et nasjonalt beredskapslager, med kapasitet for matkorn, såkorn og fôr tilsvarende ett års forbruk.

Maktfordeling i verdikjeden for mat

Et vedtatt mål i den norske landbrukspolitikken er å sikre «ei konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat med ei jamnare maktfordeling». Norges Bygdekvinnelag savner imidlertid tiltak i budsjettproposisjonen som retter seg mot den delen av verdikjeden hvor mest makt er konsentrert, nemlig hos dagligvarekjedene. Som forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag opptatt av å sikre matmangfold, produktutvikling og nasjonale produksjon. Med uforholdsmessig mye makt konsentrert hos de store dagligvarekjedene, svekkes produktmangfoldet i butikkene, fordi det er vanskelig for små og mellomstore produsenter å få tilgang til markedet.

Norges Bygdekvinnelag oppfordrer næringskomiteen til å jobbe aktivt for å innføre en «Lov om god handelsskikk» og vurdere ytterligere tiltak for sikre sunn konkurranse i verdikjeden for mat.

Frivillighet

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å fjerne all støtte til organisasjonene over LMD sitt budsjett (Kap.1138, post 70). For organisasjonene som får støtte over kap. 1138 er frie midler helt nødvendig for å sikre en viss forutsigbarhet for drift, både økonomisk og organisatorisk. Gjennom organisasjonsstøtten bidrar organisasjonen til å løse oppgaver som staten ikke kan løse alene og som bygger opp under de landbruks-, mat- og bygdepolitiske satsingsområdene.

Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen om at kapittel 1138 tas inn igjen i sin helhet i budsjettet for 2018, og at ordningen videreføres med samme bevilgning til den enkelte organisasjon som i 2017.