Ting du kanskje ikke visste om bier og humler

I et halvt års tid har mine foreldre hatt to bikuber i egen hage, gjennom et samarbeid med en lokal birøkter. På denne måten får biene tilgang på annen flora enn kun den der birøkteren selv bor, og mine foreldre får jevnlig påfyll av svært luksuriøs, meget lokalprodusert honning.

Også bygdekvinnene i Spydeberg har latt seg fascinere av de viktige insektene. Denne artikkelen er derfor skrevet i samarbeid med disse, og er til dels basert på deres sak «Bier og Humler» fra i vår. I mai hadde de gleden av å få besøk av Rannveig Merethe Jacobsen, insektforsker ved NINA (Norsk Institutt for Naturforskning i Oslo). Hun kunne fortelle mange spennende ting om disse viktige insektene vi alle gjør lurt i å lære mer om og hjelpe.

Små, summende samfunn

I en bikube vil du finne mellom tjue og seksti tusen individer. Alle de arbeidende biene er hunner, mens hannbienes eneste oppgave er å reprodusere. Etter at dette er gjort, dør hannbien. Derfor har han heller ikke behov for noen brodd. Hannene reproduser seg med dronningbien, som det bare finnes én av i hver bikube. I motsetning til hannene og arbeiderne, som kun lever noen uker, kan dronningbien leve opp til fem år.

En bikube med honning. Foto: CC0 Public Domain - Max Pixel

Biene er også blant jordens aller mest avanserte insekter. De har en arbeidsfordeling i kuben, de pleier yngel og larver, har en svært god orienteringsevne og kommuniserer seg i mellom. For eksempel vil en bie som finner en god kilde til nektar, fly tilbake til sine søstre i kuben og vise dem hvor nektaren er å finne gjennom en «dans» som kommuniserer blomstenes posisjon i forhold til solen og kuben.

Pollinerende helter

Hele en tredjedel av verdens matproduksjon er helt avhengig av pollinering, en jobb som særlig bier og humler er sentrale i å gjøre. Så mye som tre fjerdedeler av grønnsakene og kornet som blir menneskemat er pollinert av bier, så det er klart at vi har stor interesse av bienes ve og vel. Derfor er det skremmende at vi de siste femten årene har opplevd en massiv biedød over store deler av verden - milliarder av bier forlater koloniene sine for aldri å komme tilbake. Mye knyttet til bieproblemene er fortsatt usikkert, men det er tydelig at stadig eskalerende klimaforandringer, samt monokulturelt, industrielt landbruk med mye giftstoffer og lite plantevariasjon gjør stor skade på bestandene.

Honningbier på blomster. Foto: Linnaea Mallette

Det er heldigvis ting vi kan gjøre for å hjelpe våre små, flyvende venner. En ting man kan gjøre om man har hageplass er å lage til et biehotell. En gammel trestokk, siv eller murstein med hull fungerer godt. Legg litt mose, gras, kongler og småkvist innimellom, og om du har hyll i nærheten er dette planter insektene liker å bore seg inn i. Biehotellet trenger mye sol i et lunt område. Plasser helst hotellet i nærheten av planter rike på pollen og nektar.

En annen ting man kan gjøre er å innrede hagen med blomster biene liker. En tommelfingerregel er at en fargerik hage er en bievennlig hage. Selje, marianøkleblom, lavendel, enghumleblom, blåklokke, smørblomst, kløver, prestekrage, rødknapp og engsnelle er blomster biene vil takke deg for. Humlene er særlig glade i roser og peoner, bønner, bergmynte, bergmynte, løvemunn, solhatt og solsikke - i tillegg til at de som biene setter pris på selje. Humlene bor gjerne i gamle musebol eller andre naturlige hulrom der de kan legge sine egg. Det går derfor an å lage humlekasser dersom du ønsker dem på besøk heller enn biene. Finn gjerne noe fra et muserede, slik at humlene kjenner muselukten og vet at det er trygt.

Lavendel er en plante som tiltrekker seg bier og humler til hagen. Foto: MsLibri

Honningens fantastiske egenskaper

I det daglige er det kanskje ikke bienes sentrale rolle i planteproduksjonen vi tenker på. Da leder heller tankene til det flytende gullet mennesker har visst å sette pris på i årtusener. Honningbier må i snitt samle nektar fra rundt to millioner blomster og fly en lengde tilsvarende tre ganger rundt kloden for å kunne lage en halvkilo honning.

Honning har i alltid blitt brukt lindrende, og vi er nok mange som har tydd til en ekstra skje med honning når halsen begynner å bli litt sår. Men, visste du at honningen også har antiseptiske egenskaper? Historisk har honning blitt brukt både for å rense sår og som førstehjelp for brannskader og kutt. Heldigvis finnes det egentlig ikke noen «siste forbruksdag» for honning - en oppdager skal visstnok ha funnet en 2000 år gammel krukke med honning i en krypt i Egypt, som skal ha smakt fantastisk. Honning har også en unik evne til å fukte huden, og var derfor fast inventar i Cleopatras skjønnhetsritualer. Dersom honningen din har krystallisert seg, er det bare å varme den opp igjen på 40 grader i stekeovnen i noen timer. Da vil den nok en gang være flytende og flott.

Deilig, flytende honning. Foto: ExplorerBob

Det er ikke bare når forkjølelsen kommer sigende at honningen er god å ha. Det naturlige fruktsukkeret i honningen fordøyes svært raskt, noe som gjør at atleter og idrettsfolk kan ha nytte av å spise honning dersom de trenger litt rask energi. Husk at honningen gjerne tar smak fra nektaren til de plantene den besøker - den siste ladningen med honning vi fikk fra den lokale birøkteren hadde en deilig smak av mynte, fordi biene hadde beitet på blomster fra lind-trær.

Bier og humler er blant våre beste venner, og vi gjør lurt å ofre dem litt ekstra oppmerksomhet. Les gjerne artikkelen til Spydeberg dersom du ønsker å lære mer om våre flyvende frender. Dersom du ønsker å lære mer om humler, anbefaler jeg å sjekke ut: https://www.lahumlasuse.no/ og lese den fantastiske boken Mitt liv med humler.