Landsmøtet 2018: Leders tale

Velkommen til landsmøte. Se rundt dere – for ei gild forsamling. Bygdekvinnelaget trenger dere, og vi trenger bygdekvinnelaget, for at vi i fellesskap skal få til det vi tror på, for at vi i fellesskap skal skape og legge forholdene til rette for aktive kvinner i levende bygder.

Det er behov for oss, som pådrivere og aktive og samfunnsengasjerte.  Et av våre mål er å bli en tøffere forbrukerorganisasjon gjennom å øke vår egen bevissthet, rolle og innflytelse. Dette er et langt lerret å bleke og som vi må jobbe systematisk med over tid, men jeg syns vi har god grunn til å være fornøyd med de aktivitetene vi sammen har fått til i denne perioden. Gjennom høringer på Stortinget, leserinnlegg og artikler i eget medlemsblad, har vi fokusert på hva dette betyr for oss som forbrukere når det gjelder mangfold av matvarer i butikken. Innføring av loven om god handelsskikk har vært viktig for oss, og endelig ble det vedtatt.

En bekreftelse på at dette er viktig synes jeg vi fikk i Nationen på onsdag. Der kunne vi lese om en tidligere forhandlingsleder i Norgesgruppen som sa at «vi hadde som mål «å knuse bondesamvirkene!»  Som tilsvar prøvde dagligvarekjeden å diskreditere han som kom med utsagnet: Ikke hør på ham, sier de, hysj, det han sier er tøv. Men er det bare tøv? Jeg tror at det er noe i det som blir sagt. Det er nok mer sant enn kjeden setter pris på at blir synlig i offentligheten. Om jeg skal prøve meg på en aldri så liten analyse av situasjonen ut i fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, så ser jeg at denne «nær monopolsituasjonen» som vi har i dag gjør at bedriftene må finne en annen måte å vokse på enn å spise konkurrenter til middag. Det er nemlig så få igjen. Men hvis du ikke vokser så taper du konkurransen og er ute av dansen. Det er et kjent faktum i bedriftsøkonomien. Det gjør at kjedene kjemper så hart, kanskje for hardt for å overleve. Når det er vanskelig å vokse i den delen av verdikjeden du er, er det naturlig å se utover i verdikjeden, for å vokse på den måten. De tre store dagligvarekjedene er der nå. - Vi ser de har etablert tvungen distribusjon for å levere til Norgesgruppen. - Vi ser og at de etablerer seg som produsenter, gjennom for eksempel norsk kylling og egne merkevarer ellers. For å vinne markedsandeler er det nok riktig som det stod i Nationen, at å bli kvitt en sterk markedsaktør på leverandørsiden, gjør at kjedene kan ta mer av styringen, og fortjenesten.

Jeg tror på at det er beinhardt å være leverandør til dagligvarekjedene i Norge. Jeg tror på at det må kjempes, og tas og gis, for å være den som får levere til kjedene. Oss forbrukere taper også på dette. Vi får et dårligere utvalg, kjedene får mer og mer makt, og vi må ta til takke med et tilbud som blir mindre og mindre styrt av hva vi ønsker – men heller av hvordan dagligvarekjedene ønsker å tjene penger. I tillegg til dette så taper de bondeeide samvirkene og bonden får en dårligere posisjon i forhandlinger og taper muligheten til å få betalt for de livsviktige varene som leveres. Dette er ikke slik vi vil det skal være. Bygdekvinnelaget har alltid vært og vil alltid være opptatt av sunn, trygg mat produsert på lokale ressurser. Det gir samfunnet best bærekraft, og det gir oss levende distrikter, der vi trives og vil bo og jobbe!  Vi har i de siste årene kjempet for at lov om god handelsskikk skulle komme. Dagligvarekjedene synes det var en skrekkelig dårlig idé så klart, de ser nok også som oss konturene av at deres muligheter kommer til å bli begrenset av det lovpålegg. Men endelig har politikerne nå vedtatt at arbeidet skal starte med å få til en lov. Jeg synes at det er på tide at daglivarekjedene gjør en bedre jobb for dem som de selger tjenester til. Vi som forbrukere har ikke lyst til å stå med lua i handa og be om å få lov til å handle i deres butikker. Vi vil ha LYST til å handle det vi trenger i hverdagen hos dere. 

Vi har også jobbet hardt for å få politisk flertall for innføring av et daglig gratis skolemåltid. Det har vært en viktig sak for oss, og særlig i forkant av valget 2017.

Dette er en sak hvor jeg syns vi fikk til en god arbeidsdeling mellom lokallag, fylkeslag og sentralleddet. Med lokale leserinnlegg, aksjoner og stand i forkant av Stortingsvalget, og med oppmerksomhet i medier som blant annet Dagsnytt 18, ble vi godt synlige med vårt budskap. Vi ser at oppmerksomheten og interessen rundt skolemat er økende. Om det hadde blitt et regjeringsskifte i 2017 så hadde det politiske flertallet bikket vår veg i denne saken. Så nære ved var vi en løsning. Vi gir oss ikke, vi vil fortsatt kjempe for denne saken.

Når det gjelder kvinnespørsmål internasjonalt er det også behov for oss. Bygdekvinner over hele verden engasjerer oss og berører oss. Denne uken ble det markert at det i Norge er 40 år siden fikk selvbestemt abort. Nesten halvparten av alle kvinner i verden bor i land som praktiserer svært strenge abortlover. Det fører ikke til færre aborter, men det fører til en risiko for kvinnehelsen ved illegale aborter som ikke gjennomføres med kvalifiserte personal. Dette er en av de tingene som gjør at det er en større risiko bare å bli født som kvinne. FOKUS, forum for kvinner og utviklingsspørsmål er en annen paraplyorganisasjon som vi har glede av. De jobber for kvinner og utviklingsspørsmål på vegne av oss alle. Og kjemper for at kvinner skal ha en trygg hverdag og ha like rettigheter som menn. Å stå sammen gjør at vi kan være med å påvirke sterkere. I mars fikk jeg og Cesilie reisestipend fra FOKUS til å være med på FNs kvinnekommisjon i New York. Det var en spennende og lærerik tur, der vi fikk møte med barne- og likestillingsministere og forsvarsministeren for å fortelle om bygdekvinners behov og muligheter. Vi opplevde å bli hørt, og fikk støtte fra regjeringen på at å styrke kvinners mulighet internasjonalt til å eie land og får tilgang på ressurser for å kunne starte og drive egne bedrifter og slik tjene penger som kommer familien til gode.

I år er det 50 år siden den amerikanske Martin Luther King jr. døde. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som hvite i USA, og at raseskillet skulle oppheves.   Han startet bussboikotten i Montgomery – der det fremdeles var påbudt at afroamerikanere og hvite skulle sitte i hver sin del av bussen.  Se for deg, bak i den bakerste 1/3 del er det helt fullt, og det er fult av folk og folk står i midtgangen – og i den fremste to- tredjedel av bussen sitter det bare noen få – som har en annen hudfarge. King går fram og setter seg på et ledig sete. Det er hans første protest – og han får mange, mange flere med seg. Hvis du var én av dem bakerst i bussen, er det ikke vanskelig å forstå i dag hvor urettferdig dette måtte oppleves. Hva ville du ha tenkt om du var av dem som måtte stå trangt bak et helt urimelig skille. Jeg ser i alle fall at dette ikke er riktig.

I Norge i dag ville det vært helt utenkelig med et slik raseskille. Men allikevel har vi utfordringer med å se at alle mennesker er mennesker, samme hvor de har sin opprinnelse i fra og hvilken religion de måtte ha tilhørighet til.  Hverdagen for dem som ikke er som majoriteten – de etnisk norske – er mer vanskelig enn den behøver å være. Vi diskriminerer på forskjellig bakgrunn og blant annet så viser det seg at det er unødvendig vanskelig å skaffe seg jobb for mange innvandrere og flyktninger.

I 1963 marsjere mer enn en kvart million mennesker av ulik etnisk tilhørighet for å høre på at King holdt sin berømte tale, I have a dream - «Jeg har en drøm».  Han påpekte de ukrenkelige rettighetene fra uavhengighetserklæringen, retten til liv, retten til frihet og streben etter lykke, og at disse må gjelde alle – ikke bare noen.  Han har i mine og mange andres øyne rett i det. Uavhengig av hvor vi kommer i fra, eller hvilken religion vi har, eller hvilken hudfarge vi har, så er det ikke noen som er likere enn andre.

Jeg holdt tale på 17 mai på Biri i år. Jeg siterte Marthin Luther King i denne kjente talen:

- Jeg har en drøm – om at svarte gutter og jenter holde hvite gutter og jenter i hånden – jeg har en drøm, jeg har en drøm i dag! Tiden er inne for å virkeliggjøre demokratiske lovnader. Nei vi er ikke tilfreds – og vi blir heller ikke tilfreds, før rettigheten strømmer uhindret slik en mektig elv gjør!

Kjenner ikke dere og på styrken det er i at vi står samlet? – Jeg mener at vi ikke må finne oss i forskjellsbehandlingen på egne eller andres vegne. Alle vi som bor i Norge er like mye verd. Uavhengig av etnisitet – uavhengig av religion – uavhengig av opprinnelse, kjønn og legning. – Vi i bygdekvinnelaget gjør det vi kan for å minske barrieren for å bli kjent, og å føle tilhørighet og trygghet i vårt land. Jeg oppfordrer dere alle til å bruke kraften, i og utenfor prosjektet KvinnerUT, til å gjøre deres lokalsamfunn inkluderende. Frivilligheten er en arena der vi kan møtes på tvers av kulturer. Og vi ser – selv om noen kanskje er usikre og engstelige til å begynne med så ta kontakt. Det vil etter hvert bli klart. Vi er alle mennesker med følelser og forskjellige interesser. Vi er alle mennesker, som setter pris på, å bli sett og hørt. Så enkelt og så vanskelig er det.

Dette har vært to gode og lærerike år. Hver dag har gitt nye utfordringer.  Jeg takker så mye for at dere på forrige landsmøte ga meg tillit og mulighet til å jobbe med å fremme bygdekvinnelaget. Det har vært spennende, det har vært utrolig travelt til tider. Travelt kan en heldigvis gjøre noe med på flere måter. På mandag kom det en montør og installerte en robotgressklipper. Så mandag kveld levde jeg livet i aftensolen, med et glass vin i hammocen – med beina oppi – slik at jeg ikke skulle være i vegen for klipperen.  Det ble til et bra snæp-moment! Og hva passer vel bedre enn et lite dikt her og nå! Junikveld av Hans Børli.

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen

Og alt vi ser har dobbelt liv

Fordi vi sanser det sammen.

Se skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

det er noe som haster.

Å flytt deg litt nærmere inntil meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund

vi mennesker er her sammen.

 

Det har disse to årene vært rikelig med snæp-momenst i Bygdekvinnelaget. Jeg synes vi har fått til utrolig mye. Og så er det også saker som vi ikke har fått til. Men når en setter seg høye mål, så vil det alltid være noe som også går stang ut. Jeg vil oppfordre dere til å komme med ris og ros og kommentarer og innspill i generaldebatten. Vi er samlet her, som organisasjonens høyeste organ for å sette retningen for to nye år. Jeg er så glad for at dere er her. og at dere deltar aktivt i debatten for at vi sammen skal skape det Bygdekvinnelaget vi ønsker oss.

Jeg setter så stor pris på muligheten jeg har blitt gitt til å bidra, og håper på at dere vil gi meg muligheten til å bidra i to nye år. 

Takk for meg!