DOMPAP

Fra diktsamlingen :På harmonikk 1991.

Dompap på foringsbrettet!

Et usvikelig sikkert varsel

om meir snø med det første

men det får ikke hjelpe,

dompapen er min kjæreste fugl

i norsk vinterfauna,

en bevinget hilsen fra sola.

Jeg velsigner sikkefrøene

og henne som strødde dem ut

slik at solfuglen min kom på besøk.

Blir stående lenge i vinduet og se,

det nedsnødde, livløst kalde landskapet

og så - overrumplende brått-

dette varme røde fuglebrystet.

Det er som om hele snøvinteren-

dette boreale vanviddet av fykende hvitt-

stanser opp et øyeblikk,

står og varmer sine blodløse spøkelseshender

ved denne bittelille flammen av farge og liv.

Kveld på kjøkkentrammen.

Fra diktsamlingen "Siste dikt" 1991

Dompap på foringsbrettet,

det varme røde brystet

mot en bakgrunn av snø.

Og lågt over åsranda i vest

ei lys skystrime

farget av skjæret fra solefallet.

Jeg sitter her og føler

den store sammenhengenn i alle ting.

I stillheten inne i meg

aner jeg skogens nærvær

slik du kan ane

skyggen av gyngende tregreiner

famle over fjernsynsskjermen

i kvelder med vind.

Nå gror den første stjerna

langsomt fram. Den flyter hvit

på mørket bak øynene mine,

lik ei nøkkerose

i et skogsvart tjenn.