Vinterdikt
SNØRUS, vinterdikt av vår lokale poet Unni Bue, ble første gang publisert vinteren 2018. Vi i redaksjonen syntes det passet bra å ta det fram igjen, for nå er det jo skikkelig vakker vinter som kan gjøre oss både beruset og begeistret. Er det noe vi trenger nå, så er det virkelig det - og det er tillatt!!!
S N Ø R U S
Mel: Gjest Bårdsen
Jeg ligger i senga og titter litt opp.
Jeg må kjenne etter og strekke min kropp.
For nå er det morgen
og slutt på komforten
Så hiv av deg dyna, få kaffen i kopp!
Jeg skjærer opp skiver,max to stykk til hver
og kanskje en ekstra er sulten prekær.
Til frokost porsjonen
jeg leser "Nationen"
og så må jeg se om det er ruskevær.
Men sola er oppe og lyser på sne.
Hva mer kan jeg ønske meg enn nettopp det.
Jeg blåser i rotet,
i støvet og skrotet.
Å komme seg ut er en bedre ide.
Lag engler i sneen og snømann med hatt.
Dra sklibrettet bort i en bakke så bratt.
Også på med skia
og fort bort i lia.
La snørusen ta deg, du blir helt betatt
Du strever opp bakker med fiskebeintak
og snart ligger bygdas tumulter der bak.
Lett nysnø i baret,
et spor etter hare.
Du sklir gjennom snøen, ta i nå og stak !
I går var vi omgitt av søle og vind,
så våknet vi opp til et snøglitterskinn.
Ja det er jo lykke
et snøkrystall-smykke
som legger seg på anorakkarmen din