Bruk hele dyret.

Nykirke bygdekvinnelag planla å delta i aksjon Bruk hele dyret ved å servere lammegryte ved nærbutikken vår og promotere bruke av lammekjøtt og norske grønnsaker.

Dette ble avlyst nasjonalt pga. Corona.

Vi valgte da en annen løsning. Vi spurte om å få lov å servere Lammegryte etter Harald Osas oppskrift på vår lokale, frivillig drevet seniorkafe.

Vi kokte lammegryte til 30 personer og serverte den sammen med kokte poteter.

Dette tiltaket ble svært godt mottatt og vi fikk tomme gryter med oss hjem.

Samtidig spurte vi noen av de eldste litt om hvilke tradisjoner de hadde opplevd i sin tid som bondekoner. Hvordan brukte de kjøttet og hvordan tok de vare på hele dyret.

Ragnhild Andreassen som har vokst opp på gård og vært bondekone kunne fortelle at det var vanlig å slakte hjemme. Ofte ble det slaktet både gris og kuslakt senhøstes og  mot Jul. Kjøtt ble partert og sortert. Det som ikke kunne brukes til noe annet – ofte kalt avskjær ble levert til «maling». Dvs. kjøtt, svinekjøtt og fett(ister) ble levert til et sted hvor dette ble malt og spedd ut til medister-grov eller fin.

Tilbake fikk husmoren 1-2 melkedunker på 40 liter full av farse. Dette var mat med liten holdbarhet så det var viktig å steke opp kaker og lage pølser på kort tid. Derfor ble det ofte nattearbeid. Før fryseboksen måtte kaker og pølser enten hermetiseres, saltes eller tørkes.

Tarmene ble vasket og brukt til pølseskinn.

Skinkene på grisen ble saltet og tørket til spekeskinke.

Innmat lunge, hjerter ol. Ble lungemos, lever ble leverpostei, blod til blødpølse, blodklubb og blodpannekaker med flesk.

Grisehodet ble brukt til å lage sylte.

Dette er en kort illustrasjon om tradisjoner for bruk av slakt, det var et strevsomt arbeid, men viktig for å holde familien med mat.