Hopp til hovedinnhold

Ørskog Bygdekvinnelag

Topp 5

Nokre matvarer legg vi sjeldan eller aldri i handlekurga når vi er på butikken, som regel fordi vi rett og slett gløymer litt av dei. Men kroppen din vil takke deg om du et meir av følgande supersunn mat. Her ramsar vi opp!

1. Bygg

Utsjånadmessig gjer ikkje bygget så mykje ut av seg, men det er veldig, veldig sunt for deg, proppa som den er av fiber, antioksidantar, mineralar og B-vitamin! Betaglukan reduserer kolestrolet og regulerer blodsukkerstigninga, bidrar til metthetsfølelse og betre tarmfunksjon. Tradisjonelt sett har nordmenn spist mykje bygg, men det har vi gått bort fra. Vår soleklare oppmoding er: begynn på att! Kokte byggryn er utmerket som erstatning for ris til middag, og det passer særdeles godt i salaten.


2. Innmat

Visste de at dette er mat som er svært rik på vitaminer og mineraler, og dei fleste av oss har godt av å ete meir av det? Den kjente legen Berit Nordstrand anbefaler spesielt kvinner som treng jern og folat til å spise meir innmat.

- Store norske leksikon skriv dette om innmat:
Innmat er betegnelsen på spiselige indre organer fra dyr. Hvilke deler som brukes til menneskemat varierer tradisjonelt mellom land. I Norge er tunge, lever, hjerte, lunge og nyre de mest vanlige delene brukt som mat til mennesker. Annen innmat omfatter vom, mage, tarm, jur og testikler. Bortsett fra tarmer, som benyttes til pølseproduksjon, er disse organene ikke benyttet til mat hos oss. Vom inngår imidlertid som en sentral del av den tradisjonelle skotske matretten «Haggis».

Innmat regnes i forskriftene som en kjøttråvare på lik linje med alle andre spiselige deler av dyret.


3. Kål

Grønnkål, sommerkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål og felles for alle kålsortane er at dei er svært gode kilder til fiber og vitamin C. Men her vil vi spesilet trekke fram den norske hodekålen!

Hodekålen er ein viktig tradisjonsberar i det norske kjøkkenet, og har blitt dyrka i Noreg sidan 1600-tallet. Oppmodinga er: Et den knallgode norske hodekålen som er i sesong frå juni til september!
 

Absolutt ingen grunn til ikkje å ete hodekål, skriv dei på Frukt.no:
Kål inneholder flere stoffer som er bra for oss, blant annet C-vitamin, folat og viktige plantestoffer. C-vitamin er en viktig antioksidant som blant annet bidrar til oppbygging og vedlikehold av kollagen og beskytter cellene i kroppen vår mot oksidativt stress. Det vil si at C-vitamin er viktig for en frisk og fin hud. I tillegg vil C-vitamin hjelpe immunsystemet slik at vi holder oss frisk, og folat vil bidra til at vi holder oss våken og opplagt gjennom dagen. De viktigste plantestoffene i kål er isotiocyanater som bl.a. er kreftforebyggende.
 

Kål er med andre ord veldig sunt! Den kan tilberedast på mange vis, men kan og berre finsnittast, skyllast og etast naturell om ein er fysen på noko godt om kvelden.


4.  Belgfrukt

Belgfrukt som erter, kikerter, linser og bønner, har et høgt innhald av fiber, men lavt fettinnhold og er svært næringsrike!  Ein av dei sikraste måtane å få i seg fiber på, er å ete litt belgfrukter kvar dag. I tillegg får du både protein, sink og jarn. Dei har positiv innvirknad på blodsukker, blodtrykk, vekt og kolesterol. I tillegg bidreg dei til at du kjenner deg mett lenge, og et mindre til neste måltid.

Vi bør ete meir fiber fordi et kosthald med mykje fiber motvirkar forstopping, reduserar risikoen for tarmkreft, senkar kolesterolet, og gir betre kontroll over blodsukkeret. 

Andre gode kilder til fiber er, mellom anna: havre, bygg, kli, grønnsaker (som til dømes kål, gulrot, kålrot, sellerirot) og frukt (som til dømes eple og banan). 

 

5. ..og ete MINDRE av: farseprodukt og bearbeidd mat