Totalberedskapskommisjonen leverte i juni sin rapport «Nå er det alvor», om hvordan vi forbereder oss best før en krise treffer. Vi finner mange gode råd om hva som må til for å ha en god matberedskap. Men for oss bygdekvinner er livsviktig beredskap også praktisk matkunnskap. Det opplever vi er uteglemt.
Bildetekst: Ann Karin Hammer, leder i Bjerkreim Bygdekvinnelag. Foto: Håvard Rem, Dag og Tid.
At vi har kontroll på matvareberedskap når krisen treffer, er et viktig budskap fra totalberedskapskommisjonen. I rapporten forklares dette med vår evne til å sette inn tiltak om det er ubalanse i verdikjeden for mat og som gir seg utslag i produksjons- og tilbudsvikt, etterspørselssjokk eller svikt i logistikksystemene. Det vil si hvordan vi løser utfordringen når vi plutselig ikke kan kjøpe fisk, kjøtt eller hvetemel i matbutikken.
Selvforsyning og varelager
Løsningen fra kommisjonen er at selvforsyningen i Norge må økes fra dagens 45 prosent og beredskapslager av mat må bygges opp. Det er en klok vurdering. Det er også en viktig erkjennelse at selv om vi i Norge produserer det vi trenger av kjøtt og melkeprodukter, er vi avhengig av å importere mer enn halvparten av det vi forbruker av kornprodukter og grønnsaker. Ser vi bak disse tallene, er vi enda mer sårbare i en krisesituasjon. For å produsere fisk, kjøtt- og melk nok til å brødfø den norske befolkningen, er vi nemlig avhengig av å importere fôrvarer fra utlandet.
Vi er også enige i kritikken om at vi har bygget ned altfor mye verdifull matjord. Mens befolkningen i Norge har økt med 26 prosent siden 1991, har vi regulert bort én prosent av jordbruksarealet vårt eller 21 prosent av kornarealet vårt til å bygge nye veier og hus. Skal vi planlegge for å være føre-var i beredskapen vår, må vi prioritere å sikre matforsyningen til alle oss som bor i Norge. Vi må sikre størst mulig produksjon av mat i Norge basert på norske ressurser. Også ut i fra det solidariske ansvaret vi har om å bidra til økt global matforsyning.
Men hva hjelper det med mer selvforsyning og økt lagerhold om vi ikke har kunnskap om hvordan lage mat når komfyren står der taus og mørk, uten strøm? Nå vi mangler kunnskap om hvordan lage næringsrik og mettende mat når vi bare har tilgang på et fåtall av råvarer? Eller ikke vet hvordan vi lagrer maten vår i flere uker, uten fryser og kjøleskap?
Det er denne kunnskapen bygdekvinner deler i denne artikkelen og som vi har formidlet i vårt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.
Bygg et næringsrikt matlager
Hvordan bygger vi et beredskapslager i hjemmet med næringsrik mat?
Matvarer vi velger ut må inneholde flere av de næringsstoffene kroppen vår må ha påfyll av. De må inneholde proteiner, fett, fiber, vitaminer og mineraler.
Rådet kommer fra Ann Karin Hammer som er leder i Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland. Hun er også kjøkkensjef på Bjerkreim Omsorgssenter.
– Ved en krise som krever beredskap mener jeg det er viktig å ta seg tilbake i tid og finne fram den gode matkunnskapen og ta den tradisjonelle matarven i bruk, sier hun.
Om strømmen går, må vi ha planlagt for alternative strømkilder. Måltider kan tilberedes over åpen flamme, eksempelvis med stormkjøkken, gassgrill eller på vedovnen vår. Lager med fyrstikker, gassbeholdere og lighter er også viktig å huske på.
Hammer forteller at maten tradisjonelt ofte er kokt i sammen i en stor gryte, med masse gode grønnsaker og proteinkilder i eller ved siden av gryta.
– Tilgang på fiber i kosten sikres med grove kornprodukter og grønnsaker og frukt, forklarer hun.
Hermetikk er en gjenganger når det er råd om beredskapslager. Hermetikk har lang holdbarhet, men vær bevisst på næringsinnholdet. Hammer advarer eksempelvis om at hermetikk med lapskaus ikke er veldig næringstett eller fiberrikt.
– Prøv deg gjerne på brød stekt i panne, over flamme eller på steiner rundt bålet, sier Hammer, og foreslår to spennende oppskrifter.
Brødoppskriftene du kan lage på bål, finner du under listene med forslag til matvarer fra bygdekvinnene.
Her kan du se listen over hvilke matvarer Hammer, Tana Bygdekvinnelag og Rendalen Bygdekvinnelag ville ha fylt opp beredskapslageret sitt med 👇👇
- Rikelig med egg
- Grove kornprodukter, særlig havre
- Nøtter og frø
- Tørket frukt som rosiner, svisker og aprikos
- Tørrmelkpulver, en god proteinkilde som kan erstatte melk
- Andre gode proteinkilder er erter, bønner og linser, og da helst hermetiske
- Tunfisk i olje eller gele, sardiner, makrell og spekesild
- Fisk med god holdbarhet er tørrfisk/klippfisk, saltet og røkt fisk
- Bogskinke eller annet hermetisk kjøtt
- Kilde til fett er ekte Tine-smør
- Tørket og saltet kjøtt som fenalår og pinnekjøtt eller tørket «Rein godt», egnet til suppe og grytemat som proteinkilder
- Byggryn eller tilsvarende
- Langtidslagrede grønnsaker som gulrot, kålrot, poteter, sellerirot, pastinakk og persillerot
- Hodekål holder dårligere, men er godt følge i matretter
- Buljong og kraftbaser
- Poteter - da den er så allsidig
- Salt - bruker dette til å salte kjøtt og fisk slik at de får lengere holdbarhet
- Sukker -til å ha på grøten, og til å sukre evt. bær
- Vann
- Hermetikk - da den har lang holdbarhet og vi kan velge mat med viktige næringsstoffer i
- Tørrmat - f.eks havregryn, mel, grønnsaksuppe, potetmos, pulverkaffe, te, ris, tørket frukt, knekkebrød, tørkede urter og planter
Hermetikk og tørrmat har lang holdbarhet. Vi fornyer beredskapslageret slik at vi alltid har lang holdbarhet på maten.
Vi velger mat som inneholder vitaminer, energi, mineraler som vi trenger.
Vi vil også ha med:
- Radio som går på batteri
- Fyrstikker
- Stearinlys
- Lommelykt
- Powerbank til å lade telefoner og til stømkilde til PC.
- Batteri
- Gassbluss
- Ved
Vi bruker ved til bål og gassbluss til å lage maten på dersom strømmen går. Vi forveller det som kan ta vare på utover lengere tid
- Alt av tørrmat - velge varer som holder lenge, frysetørret mat, men vi må stadig sjekke om det er noe som må byttes ut på grunn av dato
- Linser, bønner på boks - har veldig lang holdbarhet. Hermetikk holder lenge, og det kan spises kaldt. Enkelte tørre varer kan spises tørt uten vatn, eksempelvis havregryn.
- Om du har gass på lager og et kokeapparat, kan du lage mye mat
- Går strømmen, må det som er lagret i fryser kokes/hermetiseres - hermetiseringa må foregå ute over bål eller på gass om vi har det.
- Om strømmen går, og vi bor på bygda, kan vi grave hull i bakken for å lagre mat der
- Skaffe oss frø som kan sås - dette for å få grønnsaker
- Fermetering av grønnsaker gir jo gode næringsstoffer
Havrebrød stekt i panne
100 g havremel el lettkokte havregryn
150 g hvetemel
30 g smør
1 ts bakepulver
1.5 dl melk
1 klype salt
Slik gjør du det:
Bland alt det tørre, smelt smør og bland med melken i melet. Del i 6 emner og klapp disse flate. Stekes i 6 minutter i tørr panne eller på varm stein ved bålet.
Grovt flatbrød
- 1 l melk
- 1 l grovt sammalt hvetemel
- 0.5 l grovt sammalt rugmel
- 1 l fint sammalt hvetemel
- 3 ts salt
Slik gjør du det:
Kok havregrøt av havregrynet og 0,5 liter vann.
Hell 2,5 dl kokende vann over det grove sammalte melet og rør sammen. La det stå i 10–30 minutter, da blir det lettere å bake.
Kok opp melken og rør ut grøten i den. Bland i alt det grove melet, ha oppi salt og hvetemel til en passe fast deig. Ikke ha for mye mel oppi.
Når deigen ikke er klissete lenger, velter du den over på kjøkkenbenken og elter den ferdig der.
Del deigen opp i like store biter og kjevle dem så tynne du klarer.
Stek flatbrødene på takke – eller i en varm stekepanne – til de begynner å få brune prikker på oversiden. Snu flatbrødet og stek ferdig på andre siden.
Overføring av matkunnskap
Hverdagen i en barnefamilie, gjenspeiler hvordan Kari Anne Meisen fra Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Vestland planlegger sin beredskap. Matlaging med få hjelpemidler, krever kunnskap om gode råvarer. Meisen har hatt med barna på slakting og partering av hjort og sløying av fisk. Om de ikke er utlærte ennå, har de fått se hvordan det gjøres.
– Jeg blir oppgitt når noen går ut i media og skriker opp om hvor skadelig det er for barn i barnehage og skole å være med på slakting og partering. Det skal selvsagt tilpasses alder, men jeg mener det burde vært lagt inn i lærerplanen som obligatorisk noe ganger i løpet av barne- og ungdomsåra, sier Meisen.
Hun mener også at barna bør få være med på å dyrke ulike sorter vekster til bruk i matlagingen. Hun tar gjerne med barna på tur for å plukke bær. Det meste havner i fryseren. De lager også saft og syltetøy.
I tillegg mener Meisen det er lurt å ha kokebøker i hylla der vi kan lese om grunnleggende matlaging. De fleste av oss finner i dag matoppskrifter på nettet. Når alt er såre vel, er ikke det noe problem, men hva om nettet er borte?
– Som foreldre har vi en viktig oppgave i å lære ungene våre å lage mat fra bunnen av, men jeg mener også at undervisningen på skolen er viktig. Det er nødvendig at alle får prøve seg i praksis på grunnleggende matlaging med gode råvarer, sier Meisen.
Deltakelse i beredskapsråd
I «Nå er det alvor» kan vi lese at kunnskap og kompetanse i frivillige organisasjoner er svært viktig. Kommisjonen mener derfor at frivillige organisasjoner må være representert i beredskapsrådene på lokalt, regionalt og sentralt nivå.
Beredskapsrådene er et viktig forum for gjensidig informasjonsutveksling, drøfting og koordinering av beredskapsarbeidet i kommunen. Her sitter representanter fra politisk og administrativ ledelse i kommunene, representanter fra private og offentlige virksomheter som eier kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, næringsliv, politiet, sivilforsvaret – og ikke minst, frivillige organisasjoner.
Noen steder i landet deltar bygdekvinnelag i beredskapsråd, men vi mener at det er viktig at vi er representert i alle de kommuner der vi har lokallag. Troms Bygdekvinnelag har tidligere i år stilt dette som et krav til politikerne i Troms. Vi bygdekvinner har mye viktig praktisk matkunnskap å bidra med inn i beredskapsrådene på sentralt, fylkes og lokalt nivå. Vi er en ressurs som bidrar med opplæring av nye generasjoner i praktisk matkunnskap. Vi har fokus på trygg matkunnskap som bearbeiding av lokale råvarer fra jord til bord.
Beredskap i nærmiljøet
Odal Bygdekvinnelag har allerede tatt en viktig rolle i lokalsamfunnet sitt med deltakelse og engasjement i gruppa «Beredskap i nærmiljøene» i Nord-Odal. I gruppa er bygdekvinnelag og sanitetsforeninger med. Lederen er bygdekvinnen Irene Kaupang Tangen.
Den viktigste oppgaven i gruppa er å smøre matpakker til brannvesenet når de er ute på uttrykning om natta og kjøkkenet på sykehjemmet ikke er bemannet. Da tropper de frivillige opp på sykehjemmets kjøkken og lager nistepakker med smurte brødskiver, kaldt drikke, kaffe og te. Brødskiver med gulost, brunost og servelat sikrer at slitne brannmannskap får i seg mat med god næring. Tangen har en telefonliste med ti navn hun kan ringe. Hun har også en tilleggsliste med nærmere 40 navn hun kan ringe om de på primærlisten ikke kan stille opp. I sommer har det vært noen skogbranner.
– Brannsjefen ringte klokka to på natta. Han spurte om jeg var våken. «Er du sulten?», svarte jeg. To timer senere var nistepakkene levert, forteller Tangen.
Vanligvis leveres maten til brannstasjonen som ligger rett ved sykehjemmet. Denne gangen ble maten levert ute i felt. Med god lokalkunnskap fant Tangen fram til brannstedet og brannfolkene fikk tilført viktig næring.