Hopp til hovedinnhold

Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag. Hjemme på Hauer Gård i Vestby. Foto: Cesilie Aurbakken

Vi har ingen matjord å miste!

I september er det Stortingsvalg. Norges Bygdekvinnelag ber våre politikere tørre å stå opp for vern av matjorda og sørge for at null-visjon for nedbygging av verdifull jord, blir nasjonal politikk.

- Norge har ikke noen matjord å miste. Nedbyggingen av jord til matproduksjon «bit for bit», må stoppes. Derfor må det nasjonale målet om vern av matjorda settes til null dekar og ikke 3000 dekar slik regjeringen har bestemt i sin nye nasjonale strategi for jordvern, sier Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag.

Henriksen mener mange politikere er lite bevisste på verdien av å ta vare på jorda og nasjonal selvforsyning. Tanken ser ut til å være at en liten jordlapp «her og der» ikke spiller noen rolle når det lokkes med muligheten for nye arbeidsplasser og infrastruktur midt i matfatet.

 

Forbrukernes rett til å velge norsk mat

Vern av matjorda er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er også en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale ressurser.

I dag er selvforsyningsgraden i Norge under 50 prosent. De siste ti årene har kornarealet i Norge gått ned. Samtidig er en større andel av det norske matkornet blitt erstattet med importert korn og ferdigprodukter.

 

Eksempler på ferdigprodukter i norske butikker som er laget av mel fra utlandet. Foto: Cesilie Aurbakken.

 

Dersom norsk produksjon av mat ikke kan økes i takt med nasjonale behov, er alternativet å basere landets matforsyning på enda mer import. Dette slås fast i en fersk rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

- Å basere forbruket av mat i Norge på økt import er ikke en bærekraftig utvikling, fastslår Henriksen.

 

Alt du trenger å vite om jordvern

Norges Bygdekvinnelag har nylig sendt ut en valgpakke til alle lokallag og distriktslag. Denne er ment å gi medlemmer og tillitsvalgte rikelig med fakta rundt vern og nedbygging av matjord i Norge. Den gir også et knippe med gode argumenter for hvorfor det er viktig å verne produksjonsarealene i eget land og for egen befolkning.

Når vi sikrer arealer for matproduksjon sikrer vi mat til oss som bor her. Da er vi også solidariske med folk i land der mattilgangen er begrenset.

 

Hvordan kan vi påvirke politikerne?

Bygdekvinnelagets valgpakke gir tips og råd til lokallag og distriktslag i hva vi som organisasjon kan gjøre for å engasjere oss i stortingsvalget. Valgpakka gir råd om hvordan vi i praksis kan utfordre våre politikere og  de politiske partier til å stå opp for vern av matjorda.

- Inviter dere selv til rådhuset og snakk med ordføreren og representanter for de ulike partiene om hva de mener kan gjøres for å ivareta matjorda bedre enn i dag. Gjør gjerne et intervju og ta et bilde. Legg ut på egen nettside. Del i sosiale medier og krev null-visjon for nedbygging av matjorda, oppfordrer Jorun Henriksen.

- Norges Bygdekvinnelag er partipolitisk nøytral, men bevisste på våre verdier. Vi er opptatt av at bygda skal være et godt sted å bo for alle og at vi skal produsere mat på norske ressurser, i dag og i fremtiden. Derfor engasjerer vi oss i valget på nytt Storting i høst.

  • Fremskrittspartiet (FrP) har ingen politikk for vern av matjorda.
  • Høyre har ingen politikk for vern av matjorda.
  • Venstre (V) vil ha et landbruk som spiller på lag med naturen. Jordvern handler om å ta vare på dyrket og dyrkbar jord. Vi vil ikke omdisponere dyrket og dyrkbare arealer til bolig, næring og fritidsboliger. Det kan gjøres unntak for å løse viktig utfordringer for fellesskapet.
  • Kristelig Folkeparti (KrF) vil sikre matjorda vår, som er den viktigste ressursen for å opprettholde norsk matproduksjon, og gi jordvern høy prioritet i prosesser og planlegging både i kommuner, fylker og på nasjonalt nivå.
  • Senterpartiet (Sp) vil sikre at jordvern blir overordnet i all framtidig arealforvaltning.  Praktisere et strengt jordvern ved å blant annet vedta en ny, nasjonal jordvernplan der nedbyggingen halveres ytterligere til 2000 mål.  Lovfeste adgang til varig vern av matjord. Innføre forbud mot opsjonsavtaler om kjøp av matjord for framtidig bruksendring til industri-, handels- eller boligområder.
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil gi matjorda langt strengere nasjonalt vern. Dyrkede og dyrkbare arealer bør gis reell beskyttelse ved at tillatelse til annet bruk bare kan gis av statlige myndigheter. Det bør gis hjemmel for varig vern av matjord i jordloven, og måltallet for nedbygging bør bli rettslig bindende for arealpolitikken.
  • Arbeiderpartiet (Ap) vil ha et sterkt jordvern og et mål om maksimal årlig omdisponering av matjord på 3000 dekar.
  • Sosialistisk Venstreparti (SV) vil ta vern av dyrka- og dyrkbar mark inn i Grunnloven.  Verne all matjord gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheve vernet ved føresegner i plan- og bygningsloven. Det skal kunne bli gitt dispensasjon ved særlige tunge samfunnsmessige hensyn.
  • Rødt vil styrke jordvernet og innføre 0-visjon for nedbygging av matjord.

Kilde: Partienes partiprogram