Bygdekvinnelaget mener: Sett pris på frivilligheten i museene!

Hvordan skal museumspolitikken se ut? Det er det den nye stortingsmeldinga for museene skal lage et faktagrunnlag for og legge grunnsteinen til. Norges Bygdekvinnelag er en del av det frivillige kulturvernet, og vi oppfordrer til at frivillighetens innsats i museene skal tas opp i den nye museumsmeldinga. 
 

NORGES BYGDEKVINNELAG TAR VARE PÅ IMMATERIELL KULTURARV

Bygdekvinnelagene hører til i store og små lokalsamfunn og bygder i Norge. Mange steder finner vi store og små museer, bygdetun og andre institusjoner, som på den ene eller den andre måten jobber med å ta vare på lokal historie og kulturarv.

Et av de viktigste arbeidsområdene for Norges Bygdekvinnelag er matproduksjon, matkultur, og mattradisjoner. Norges Bygdekvinnelag arbeider med mattradisjoner i et kulturperspektiv, og vi definerer mattradisjon og matkultur som immateriell kulturarv. Lokallagene våre jobber med å bevare og forvalte mattradisjoner gjennom innsamlinger, dokumentasjon, formidling og kursing.

Norges Bygdekvinnelag er og har vært involvert i arbeidet med å ta vare på både fysiske og immaterielle kulturminner, som en aktør i det frivillige kulturvernet. Mange av lokallagene i Norges Bygdekvinnelag samarbeider med lokale museer om arrangementer, kurs og åpne dager, ofte sammen med andre lokale lag og foreninger. Ildsjelene i frivilligheten stiller opp med sine ferdigheter som kursledere, med demonstrasjoner, framvisninger og andre aktiviteter. Dette er helt konkrete bidrag til å gjøre museene til åpne, levende og inkluderende møteplasser. Nedover i artikkelen finner du flere eksempler på bygdekvinnelagenes bidrag. 

Fitjar Bygdekvinnelag demonstrerer flatbrødbakst under museumsdag på Årskog museum. Foto: Fitjar Bygdekvinnelag

HVA SKAL MUSEENE OG FRIVILLIGHETEN MED HVERANDRE?

Museene er én av mange aktører som kan jobbe med å ta vare på immateriell kulturarv. Norges Bygdekvinnelag vil peke på at de frivillige organisasjonene er viktige støttespillere og samarbeidspartnere for museumssektoren i dette arbeidet. Frivilligheten har verdifull kunnskap som kan støtte opp om både museene og det offentliges arbeid med å ivareta, styrke og videreføre den immaterielle kulturarven.

Det er ofte ildsjelene i det frivillige kulturvernet som sitter på kunnskap både i og om ulike immaterielle kultuttrykk. Det er gjerne i frivilligheten vi finner kulturbærerne som har spisskompetanse innen matkultur, husflid, tradisjonshåndverk og andre former for immateriell kulturarv. Denne kompetansen må tas på alvor, og de frivillige organisasjonene må anerkjennes som viktige aktører i kultur- og museumsfeltet.

Ellen Karin Bleie får instruksjon av Ragna Marie Hauso under kurs i skautfelling.
Bu og Ringøy Bygdekvinnelag samarbeider med Folgefonn Husflidslag og Hardanger Folkemuseum om skautfellingsprosjektet, som skal ta vare på kunnskapen om å felle skaut til bunad
Foto: Mette Bleken.

Læring, erfaringer og samarbeid går sjølsagt begge veier. Samarbeid og felles aktiviteter med museene er verdifullt for frivilligheten, og frivilligheten får ta del av museene og de museumsansattes fagkompetanse. Museene er og kan være konkrete arenaer for frivillige lag og organisasjoners aktiviteter.

Forholdet mellom museum og frivillighet vil variere ut fra lokale forhold, størrelse, tema og kompetanse. Frivilligheten verken kan eller skal erstatte museenes eget arbeid. Frivillighetens kompetanse truer heller ikke museenes fagkompetanse på sine felt. Først og fremst må frivillighetens innsats anerkjennes i større grad enn det gjøres i dag, slik at samarbeidene mellom frivillighet og museum blir gode bidrag til gjensidig utvikling.

Tresfjord Bygdekvinnelag demonstrerer smørkinning under familiedag på Tresfjord museum. Foto: Tresfjord Bygdekvinnelag

HVORDAN SIKRE OG STYRKE SAMARBEIDET?

Samarbeidet mellom museene og frivilligheten må styrkes, og må få rammevilkår som legger til rette for gode forhold og gjensidig nytte. Museumsmeldinga må følges opp av konkrete, strukturelle og økonomiske tiltak som styrker både museene og frivilligheten. Organisasjonene må gis rammevilkår som sikrer at det frivillige kulturvernet kan fortsette med sine bidrag.

• Kartlegging og kunnskapsgrunnlag: Samarbeid mellom museer og frivillighet må kartlegges. Dette må gjøres både kvantitativt og kvalitativt, for å skape et kunnskapsgrunnlag som synliggjør den felles innsatsen, utfordringer og muligheter i møtet mellom museer og frivillighet.

• Dokumentasjon: Både museene og frivilligheten bør dokumentere erfaringer med samarbeid, omfang og hvordan dette bidrar til museets arbeid.

• Struktur: Museene må oppfordres til et mer strukturert samarbeid med frivilligheten. Dette kan innebære samarbeidsavtaler, gjensidig styrerepresentasjon, ansatte frivilligkoordinatorer ved museene med mer.

• Rammevilkår: Både museene og de frivillige organisasjonene må sikres økonomiske rammevilkår som legger til rette for og øker graden av samarbeid.

Norges Bygdekvinnelag kommer til å følge det videre arbeidet med den nye stortingsmeldinga om museene, og vi ser fram til å se hvordan frivillighetens innsats blir omtalt i meldinga på en god måte. Det finnes mange gode krefter i det frivillige kulturvernet, og store og små frivillige organisasjoner gjør en stor og god jobb som samarbeidspartnere og bidragsytere til museene. Norges Bygdekvinnelag er assosiert medlemsorganisasjon i Kulturvernforbundet og støtter opp om Kulturvernforbundets grundige innspill til museumsmeldinga, samt innspillene fra de andre medlemsorganisasjonene.

Gloppen Bygdekvinnelag under lefsekurs på Nordfjord Folkemuseum. Foto: Nordfjord Folkemuseum