Kjære årsmøte, kjære Møteleder!

Kjære alle sammen!

Noen ganger skulle vi ønske at virkeligheten var annerledes, men dessverre er ikke det mulig. Den 30. desember i fjor skjedde det som ikke skulle skje! Den forferdelige skredkatastrofen i Gjerdrum sjokkerte oss alle og tankene våre gikk til bygdekvinnelaget og alle berørte i Gjerdrum kommune. I styret fikk vi mange henvendelser fra lokallaga i Akershus som ønsket å hjelpe og støtte. Dere synliggjorde et enormt engasjement og stor medmenneskelighet. Det viste seg etter hvert at behovet for å hjelpe var langt større enn behovet for hjelp. Noen små praktiske bidrag gjennom Røde Kors fikk vi til.  Jeg vet at det ble sendt pengegaver fra enkelte lokallag.

Kjære, kjære bygdesøstre i Gjerdrum! Dere skal vite at vi fortsatt tenker på dere og ønsker dere alt godt i den lange og vanskelige prosessen som følger etter en slik katastrofe!

Pandemien skulle vi også gjerne vært foruten. Men den er her og har påvirket hele klodens befolkning. For bygdekvinnelaget førte pandemien til avlysninger og utsettelser av planlagte møter, kurs og arrangementer. Distrikts-årsmøtet og Inspirasjonssamlingen ble, som kjent, avlyst. Noen av dere har litt unnskyldende sagt til meg: I laget vårt har vi ikke gjort så mye, vi har ikke turt på grunn av smittefaren. Jeg sier til dere: Ingen - jeg gjentar - ingen skal ha dårlig samvittighet for at pandemien har satt en stopper for aktivitetene i laget. Det er pandemien, ikke vi som er skyld i at mye har stoppet opp. Gamle planer kan settes i kraft når det igjen blir trygt å møtes.

«Nød lærer nøgen kvinde at spinde!» Pandemiens begrensninger har ført til ny læring. I styret er vi imponert over oppfinnsomhet og kreativ nytenkning i lokallaga, nye måter å treffes på, nye aktiviteter og mye annet som har vært å lese på Facebook. De fleste har lært å beherske nye plattformer på nettet – på årsmøtet i dag er alle våre 23 lokallag med på Teams. Utrolig bra! Nyttig kunnskap å være stolt av!                                       

Men – jeg vil poengtere at det aller viktigste som har skjedd i denne tiden er omsorgen dere har vist hverandre på mange forskjellige måter. Det gode omkvedet har vært og er, TA VARE! Hvordan har du det? Er det noe jeg kan gjøre for deg? Hva trenger du? En telefonsamtale, en sms eller e-posthilsen, en uventet oppmerksomhet i postkassa eller på trappa. Pandemien har lært oss hvor viktig det er å bli sett og hørt, hvor viktig det et å ta vare på våre medmennesker. Kan hende vi burde føye til et nytt punkt i de etiske kjørereglene våre. Send oss forslag så kan vi ta det videre!

Det er viktig for bygdekvinnelaget med all kunnskap og erfaring vi besitter å bli sett og hørt der beslutninger tas. Vår leder i Norges bygdekvinnelag, Jorunn Henriksen, er svært dyktig til å påvirke på nasjonalt plan. Som leder i Akershus bygdekvinnelag vil jeg forsøke å påvirke så godt jeg kan med hjelp og inspirasjon fra dere,

Selv om jeg og ingen andre jeg vet om liker at Akershus er blitt en del av Viken, takket jeg i mars ja til å representere bygdekvinnelaget i en høring om bygdemiljøpakker. Nylig takket jeg ja til å være med i en ressursgruppe hvor det skal jobbes for at bygdefolket skal få best mulig medvirkning i hele det nye fylket. Viken Fylkeskommune skal lage tre store regionale planer, 1) Regional plan for økt livskvalitet, deltagelse og likeverd. 2) Regional plan for kompetanse og verdiskaping, 3) Regional plan for areal og mobilitet. Jeg vet at dere sitter inne med kunnskap og mange meninger om disse temaene, Når fylker og kommuner blir slått sammen til store enheter må vi gjøre alt vi kan for å verne om lokaldemokratiet.

Jordvern betyr å ta vare på den vesle matjorda vi har til produksjon av mat. Det er en skam at selvforsyningsgraden i landet vårt er så lav som 40 %! Dette er et hett tema i bygdekvinnelaget og her trenger Viken Fylkeskommune motstand mot planene de har om utbygging av veier og fortetting rundt trafikk-knutepunktene der den beste matjorda befinner seg. Hvis det skulle bli behov for en lenkegjeng er jeg sikker på å få mange av dere med meg!

Jeg har også takket ja til et styreverv i Studieforbundet Kultur og Tradisjon som bidrar med inspirasjon og penger til kurs i bygdekvinnelaget.

Til høsten er det stortingsvalg. I den anledning oppfordrer jeg dere alle til å gå til urnene og stemme. Bygdekvinnene i Akershus utgjør en betydelig maktfaktor - vi er 1094 medlemmer.

Matjorda i Akershus egner seg ypperlig til dyrking av bygg. Bygg til menneskemat har blitt en suksessfaktor i alle bygdekvinnelaga i Norge. Samarbeidsprosjektet mellom Norges Bygdekvinnelag og NIBIO (Norsk institutt for bioteknologi) har testet ulike byggsorters egnethet til baking, bygg-ris, grøt osv. Bygdekvinnelagets Bygg-lab er et utrolig spennende prosjekt med mulig utviklings-potensiale for norsk matproduksjon. Takket være bygdekvinnelaget er norsk bygg satt på menyen til alle stjernekokker med respekt for seg sjøl. Honnør!

Bruk heile dyret var også et godt prosjekt. Det handlet om sauen/lammet som slakt. Mange lokallag gjorde, mye ut av prosjektet som nettvisning i oppdeling av slakt, laging av lammerull og formidling av oppskrifter på lammegryte og andre retter av lam.

Jeg vil sette fokus på det som er utapå sauen -ulla. Det er slik at bonden får lite igjen for den ulla som blir klippet av sauen. Bare den hviteste og fineste ulla gir fortjeneste og går til produksjon av norsk strikkegarn og møbelstoffer. Ulla til de sorte og flekkete sauene blir vraket. Ull som vi importerer fra Australia bli spunnet i Kina og nøstet i Italia. Er ikke norsk ull et bedre alternativ med mye kortere reisevei? Vi er jo opptatt av klima! Vi er så heldige å ha en sauebonde i styret. Han kan fortelle at det slett ikke er sikkert at et ullprodukt merket med norsk flagg betyr at det er laget av norsk ull. Dette bør vi som forbrukere ta tak i.

Uavhengig av pandemien lever vi i en spesiell tid – en overgangstid der forandringer skjer i rasende fart hvor datateknologien blir mer og mer avansert. De store selskapene som Google, Amazon og flere vet mer om oss enn vi vet om oss selv. Selskapene vokser seg store og sterke og får mer og mer makt. Vi kan knapt sende en e-post, trykke en likes eller dra betalingskortet uten at det blir lagret på andre siden av kloden. Dette må vi lære oss å møte så framtida ikke kommer som julekvelden på kjerringa. Vi må være kritiske, ta gode valg og sørge for at det er vi som bestemmer over våre liv og vår framtid - ikke la multinasjonale gigantselskaper med algoritmer og moderne datateknologi tjene milliarder på å manipulere oss dit de ønsker.

Alt hva bioteknologi og moderne forskning kan gjøre med naturen og menneskekroppen gir oss etiske dilemmaer. Men også goder. Et eksempel er at vi i disse dager får vaksine mot Covid-19. Så har jeg lyst til å fortelle om et eksperiment som ble gjort på blinde mus hvor forskere påvirket synsnerven, jeg kan ikke forklare hvordan, men resultatet var at musene fikk synet tilbake. Denne kunnskapen kan kanskje om noen år overføres til mennesker. I min familie er det både grå og grønn Stær, så jeg er full av forhåpning.

Fortida skal vi bringe videre i tradisjonene, så skal vi leve gode liv her og nå og, i den grad det er mulig, gjøre oss rustet til å takle framtida som møter oss.

                                                           *

Ti minuttene er satt av til leders tale. Mye mer kunne vært sagt, om klimautfordringen, det grønne skiftet osv. men nå er det tid for å takke.

Først vil jeg takke Norges Bygdekvinnelag for gode prosjekter, inspirasjon og god oppfølging, Takk til Jorun Henriksen for varme ord med ønske om et godt årsmøte! Takk til Inger Amb, vår kontaktperson i Norges Bygdekvinnelag, som er ei strålene og dyktig bygdekvinne fra Hedemarken. Inger er med oss på skjermen i dag.

Så vil jeg takke æresmedlemmer og andre dyktige kvinner som har gått foran oss og gjort en stor innsats som vi nyter godt av i dag.

En stor takk til kvinnene i lokallaga - dere er hovedpersonene og limet i organisasjonen. Takk for alle timene dere har stått på kjøkkenet, kokt kaffe og smurt smørbrød og takk til dere som har tatt på dere lederverv. Takk for alt dere har gjort og gjør for å skape liv og trivsel i lokalmiljøet. Vi ønsker dialog og god kontakt med dere - ris og ros samt gode ideer. Vi vil vite hva dere forventer at distriktsstyret skal være. Kjære bygdekvinner i Akershus, velg å fokusere på de prosjektene dere er mest interessert i, for som dere vet, ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Sørg for at det dere gjør gir mening og trivsel.

Takk til de dyktige og erfarne styremedlemmene mine! Dere har støttet meg og lært meg utrolig mye. Jeg kan røpe at blant venner går dere under navnet Bygdekvinneskolen. Vi er et godt team og har jobbet intenst for å få dette årsmøtet opp å gå!

Nå håper jeg inderlig at det ikke blir lenge til vi kan ta tilbake det inspirerende og sosiale bygdekvinnelivet, se hverandre på ordentlig, snakke sammen ute skjerm, klemme hverandre! Jeg nevnte at det gode omkvedet i denne spesielle tiden har vært og er:

                                                     TA VARE!

           Hva passer vel da bedre enn å avslutte med diktet av Jan Erik Vold

TA VARE

På vennene, ta Vare

på vennligheten, vis gjerne

litt selv om du kan, dagen er blå

og dagen er grønn, dagen

er hvit – det er ikke annet

enn livet det her, vi er alle borte – nå

eller om litt, take it easy menneske

butt take it, det er ikke

annet enn virkelighet

vet du, snart er 101 inne snart

er 101 ute – jeg sier:

vennlighet varer lenger, ta VARE

på vennligheten, ta VARE

på vennene – HEI! HEI! ta nå

Vare på hverandre.