Film gjør verden mer inkluderende

Vi i bygdekvinnelaget har siden 2017 arbeidet med inkludering av minoritetskvinner som er bosatt i bygdene, gjennom prosjektet «KvinnerUT». Vi har gjort oss mange erfaringer. Et spørsmål som mange av oss har stilt gjennom prosjektet er hvordan frivilligheten kan være nøkkelen til integrering? Og vet minoriteter om den organiserte norske frivilligheten?

For å finne svar på disse spørsmålene har vi snakket med Faridah Shakoor Nabaggala som er grunnlegger av den frivillige organisasjonen «Abloom».

Da Faridah fikk en sønn med funksjonshemming, skjønte hun hva hennes misjon i livet var. Hun ville jobbe for at alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne blir sett og hørt. Det beste verktøyet hun kunne komme på for å få til dette var å starte en filmfestival.

I 2012 så organisasjonen Abloom dagens lys, en ideell og frivillig organisasjon som har som mål å hjelpe barn og unge med funksjonsnedsettelse. Organisasjonen, som Faridah startet med egne midler, har et spesielt fokus på minoritetsspråklige med nedsatt funksjonsevne. Hovedarrangementet har i alle år vært «Abloom filmfestival» som avholdes i november, en festival som er åpen for alle. Her formidles informasjon og veiledning, men det skal også være rom for underholdning og en god latter. I årenes løp har pårørende til barn og unge med funksjonsnedsettelse, sammen med blant annet helsepersonell, lærere og pedagoger, fått påfyll, ny informasjon og veiledning.

– Hele opplegget er veldig tilrettelagt og vi stresser ikke. Folk kommer ikke dit for å bli stilt til veggs for hvorfor de gjemmer ungen sin. Nei, vi kommer dit med et felles mål eller tema, hvor vi skal ha det gøy, men også snakke om alvorlige temaer og utfordringer, forklarer Faridah.

Filmfestival med mening

Filmfestivalen bruker spillefilmer, dokumentarfilmer og opplysningsfilmer til å vise hvordan det er å leve et annerledes liv. Ildsjelen Faridah forteller at årets tema er tilrettelegging og tilgjengelighet. Språk er et av perspektivene som det tas tak i.

– Mange foreldre har vansker med å forstå brev som kommer fra sykehuset, for det står mye som handler om lover og paragrafer. Et vedtak kan være krevende å forstå. Hvorfor kan ikke ting gjøres enklere? Så er det dette med tilrettelegging for arbeid. Hvordan er samfunnet tilrettelagt for funksjonshemmede i jobb? Det er mange diskriminerende faktorer som gjør at folk faller utenfor, forteller Faridah.

Erfaringer og opplevelser fra Abloom filmfestival 2019: 

 Samtidig er det mye positivt å snakke om på festivalen.

– Vi skal også snakke om det fine som skjer og vise fram de gode eksemplene. Det er viktig at folk har håp, hva skulle vi mennesker gjøre om håp ikke finnes, spør hun retorisk.

Frivillighet en naturlig del av livet

Å hjelpe andre og gi tilbake til samfunnet var en viktig del av oppdragelsen Faridah fikk av sine foreldre da hun vokste opp i Uganda.

– Jeg ble oppdratt av foreldre som var ressurssterke og opptatt av å bidra på mange områder. De ga så mye tilbake til samfunnet sitt. Jeg lærte mye av dem, sier hun.

Begrepet «frivillig arbeid»* kan være vanskelig å kommunisere til personer uten erfaring med denne type engasjement. Det ligner ikke på begreper vi finner i andre land. Men folk verden over er vant med å hjelpe til og bidra inn i sine samfunn uten å få betalt for det.

For Faridah var det behovet for å hjelpe til som fikk henne inn i frivillig arbeid da hun kom til Norge i begynnelsen av 1990-tallet. Med god utdannelse og engelskkunnskaper i bagasjen ble hun en god støtte for mange. Fra å oversette brev for naboer med lite norskkunnskaper og hjelpe til med å skrive klager til det offentlige, til sitt engasjement som FAU-leder og driftsstyreleder på Tøyen skole. Faridah ledet dette arbeidet i flere år og er en av dem som kjempet for «Områdeløft Tøyen».   

Kan du hjelpe meg?

Da Faridah skulle arrangere Abloom filmfestival for første gang, møtte hun på utfordringer med å rekruttere frivillige. Begrepet «frivillighet» var vanskelig for mange å forstå. Det ble lettere om navnelappen «frivillighet» ble lagt til side. Faridah spurte heller «hva er du flink til?» og «hva kan du tenke deg å bidra med?» Det å bli sett og få annerkjennelse for det du kan, det betyr mye. Det handler om å bli møtt med respekt.

– Du skal ikke si: «Du skal komme hit og gjøre dette». Spør heller om du vil komme og hjelpe til, «vi trenger din hjelp». Noen er sterkere på det ene feltet, mens andre er sterkere på andre. Alle mennesker kan bidra. Spør hva denne personen kan og ønsker å bidra med. Er svaret at «jeg er flink til å snakke», så sier jeg «flott, vil du være med å informere?» Er svaret at «jeg er god på å lage mat», så svarer jeg at «flott, da har vi en som kan ta seg av maten». Så læres det forsiktig hva frivillighet er, sier Faridah.

I dag er det flere hundre som står klare til å jobbe som frivillige når filmfestivalen dras i gang. Stadig kommer det nye frivillige til.

Formidler kunnskap: Faridah Shakoor Nabaggala har erfart at det kan være lettere å ta opp vanskelige temaer gjennom å vise film. Foto: Abloom filmfestival.

Bruk film

Faridah synes det er fint å høre at bygdekvinner over hele Norge jobber med å inkludere minoritetskvinner i lokallag og bygdesamfunn. Prosjektet «KvinnerUT – mestring og kompetanse» mener hun gir oss gode muligheter til å fortelle hvordan Norge er bygd opp og hvordan det norske samfunnet virker. Faridah understreker at det er viktig å være organisert eller medlem i en større gruppe, fordi det hjelper deg til å bli hørt.

– Norge er et land som krever at du har en god CV. For en som nettopp er kommet hit og som sliter med å bygge opp en CV, vil en slik frivillighetsinnsats være viktig. Om du ikke kjenner noen og ikke kan språket, hjelper det ikke at du har den høyeste utdanningen du kan ha i landet du kommer fra, forklarer hun.

At bygdekvinnelagene rundt om i landet er engasjert i inkludering og integrering av minoritetskvinner, mener Faridah kan gi en viktig arena for kunnskapsformidling som kvinnehelse og kvinnerettigheter. Statistikk** viser at hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge. Minoritetskvinner har en høy representasjon i denne statistikken.

– Mange kvinner blir undertrykt her i Norge og opplever vold i nære relasjoner. De kommer fra land der kvinner blir undertrykket, og fordi de ikke har kjennskap til hvilke rettigheter de har, søker de heller ikke hjelp når det er nødvendig. Negativ sosial kontroll er også et viktig tema. Det er et problem for den yngre generasjonen, både jenter og gutter. Dere kan bidra til å styrke foreldrerollen. Også kvinner og menn med minoritetsbakgrunn trenger å være kompetente foreldre for å kunne håndtere barna etter hvert som de vokser opp, sier hun.

Bygdekvinnelagene kan formidle viktig informasjon og kunnskap

De lokale bygdekvinnelagene har gode forutsetninger for å bruke sine felles møteplasser og nettverk. Nettverk kan brukes til å formidle nødvendig informasjon, kunnskap om rettigheter og plikter til våre nye landskvinner, akkurat slik Faridah har erfart gjennom arbeidet med organisasjonen Abloom og den tilhørende filmfestivalen.

– Vil du ikke være redd for å trampe inn i den private sfæren til en minoritetskvinne om du snakker om helse?

 – Vi må ikke bare ignorere helse og andre krevende temaer fordi de er vanskelige å snakke om, sier hun og forklarer at filmvisninger kan være et fint verktøy for å formidle kunnskap.

Rådet hennes er å invitere til filmkvelder, kanskje en gang i måneden, og ta opp tema som helse.

– Vær kreative og hent inn spennende foredragsholdere og gode filmer. Innimellom kan det bare være underholdning. Det behøver ikke bare handle om alvorlige tema, det er godt bare å ha det gøy sammen, sier hun.

Fremsnakk organisasjonslivet

En stor andel av våre nye landskvinner og – menn har fluktbakgrunn. Det vil si at de har opplevd krig, nedbryting av nasjonale strukturer, korrupsjon og politisk kaos. Mange av dem ble straffet for å være ressurssterke og organiserte. Det kan være i fagforeninger eller i politiske partier. Med slike erfaringer kan det oppleves utrygt å engasjere seg i organisasjonslivet igjen.

– Det er mange som sitter med slike tanker som kanskje velger å ikke bli med, men hvis dere tar dem inn og forklarer hva deltakelsen går ut på, tror jeg det vil gå fint, sier Faridah.

Dette gjelder for alle, ikke kun kvinner med minoritetsbakgrunn. Mennene kan også inviteres til deltakelse i aktivitetene.

– Dere kan kalle filmkvelden for «foreldretreff». Da kan fedrene være med, i hvert fall én gang slik at de gjør seg kjent med hva bygdekvinnelaget er og blir tryggere på å tilrettelegge for kvinnenes deltakelse, sier hun.

Faridah anbefaler at møter kan foregå på trygge arenaer som bibliotek og skoler. Samarbeid gjerne med andre foreninger, kommunen og offentlige instanser for å få det til. 

* Frivillig arbeid defineres som tjenester eller aktiviteter som foretas uten at det utbetales lønn. I tillegg må tjenester eller aktiviteter være til fordel for samfunnet, miljøet eller andre enn nære slektninger eller personer som kan regnes til egen husholdning.

**https://www.krisesenter.com/sekretariatet/statistikk/

Les mer om vårt prosjekt KvinnerUT - Mestring og Kompetanse her