Iransk blomst på norsk jord

Drar du opp en plante med roten og planter den i ny, næringsrik jord, er sjansen stor for at den vil slå rot – akkurat som prosjektleder for «kvinnerUT», Sosan Asgari Mollestad, har gjort.

KOM TIL NORGE SOM FLYKTNING

21 år gammel kom Sosan til Norge som flyktning. Hun tok farvel med moren, søsknene og sin beste venninne før hun hastig rømte fra Iran en dag i 1985. Forbrytelsen hun hadde gjort seg skyldig i var å drive med politikk. Sosan har aldri fått møte familien sin igjen, annet enn via Skype og telefon. Jentene Sosan er tante til er hun blitt kjent med gjennom dataskjermen. Likevel gir tante viktig inspirasjon og gode råd til niesene om menneske- verd og viktigheten av å satse på utdannelse før giftemål.  Sosan bruker planter som et bilde på det å finne tilhørighet. Planten vokser like godt i den nye jorden som i den gamle, om vekstvilkårene er til stede. Sosan har levd et godt voksenliv i Norge med mann og barn i Bærum. I hjertet har hun fremdeles Iran med seg, med vennene og slektningene som finnes der, med minner og lukter fra gatene.

KVINNERUT

I mai startet Sosan hos oss i bygdekvinnelaget som prosjektleder for vår nye satsing «kvinnerUT». Målet med prosjektet er å skape inkludering og samhold gjennom felles aktiviteter mellom kvinner som bor i bygda. Tenk bare på alle de gode samtalene vi kan skape over et blåbærspann. Erfaringene og tankene Sosan har om inkludering i det norske samfunnet, skal i løpet av det neste halvannet året hjelpe mange kvinner til å knytte nye vennskapsbånd og få tilhørighet.

VENNSKAP MED FELLES VERDIER

I Internettets verden får vi inntrykk og påvirkning fra hele verden. Damaskus, Teheran og Amman er midt i den lille bygda i Norge, og den lille bygda er midt i Damaskus, Teheran og Amman. Med alle inntrykk og påvirkning er det viktig å ta vare på verdier som tradisjon og miljø, slik at de ikke går tapt.  I møter mellom kvinner fra forskjellige kulturer skal hver enkelt ta vare på sine verdier, samtidig som vi sammen skal finne fram til felles verdier som styrker oss sammen. Likeverd og respekt er verdier som er viktige, hvor enn vi er i verden. Her er det ingen forskjell mellom en kvinne fra Syria og en kvinne fra Norge.  Sosan har fulgt med på feiringer av bygdekvinnelag som er 60, 70 og 80 år gamle. Tradisjonene som er bygget opp gjennom mange år i et bygdekvinnelag er det viktig å ta vare på og formidle. Med nye personer inn i laget, kan vi fortsette som før, bare at vi også skal være flinke til å inkludere de nye.

– Vi må formidle tradisjoner og miljø på en god måte slik at vi sørger for at vår generasjon bærer tradisjoner videre. Vi må gjøre våre tradisjoner mer tilpasningsdyktige for fremtiden, i den digitale verden vi lever i. Som innvandrerkvinne, nyinnflyttet og minoritet vil tilhørighet gi deg tryggheten som må til for å høre til fellesskapet. Som en del av fellesskapet er du ikke en outsider. Du lever med et ønske om å yte inn i det fellesskapet, forklarer Sosan.

DUGNADSFOLKET

FN forteller i en rapport at Norge er det lykkeligste landet i verden. Sosan mener penger ikke er den eneste årsaken til det. Dugnadsånden og fellesskapet vårt er like viktig. 

– Vi må jobbe for å utvikle de gode redskapene vi har for fellesskap her i landet, lokalt og nasjonalt, og for kvinner i hele verden. Det er en styrke at kvinner fra forskjellige nasjonaliteter og religioner kan møtes og snakke med hverandre. Vi kan formidle viktigheten av solidaritet, lojalitet, fellesskap og gode tradisjoner, sier Sosan.

– Og husk at en syrisk kvinne er en representant for alle syriske kvinner. Hun kan fortelle sine med søstre i Syria om oss. Vi kan så et frø som kan vokse og gro. Derfor betyr det mye hva kvinner i ei lita bygd i Norge gjør.

EIERSKAP

Skal «KvinnerUT» bli en suksess må lokallagene ta eierskap til prosjektet. Medlemmene må sammen definere sine mål i prosjektet (se faktaboks) og finne ut hvordan de best kan løse oppgavene i fellesskap. 

– Jeg gleder meg til å høre alle gode ideer og tanker som sitter hos lokallagene. Det er medlemmene som er eksperter på sitt nærmiljø, mens jeg er et verktøy for at dere skal få det til. Inviter meg inn, ta meg med på råd og i diskusjoner. Jeg kan være med å tenke høyt og drodle. Det gjør jeg gjerne, rundt om i hele Norge, sier hun.

BOKTIPS

I 1996 ga Sosan Asgari Mollestad ut boka «Safran» der hun forteller om sin oppvekst i Teheran. Dessverre er ikke boka å få kjøpt lenger, men du kan lese den via Nasjonal- bibliotekets nettsider eller låne den på biblioteket.