Norges Bygdekvinnelag møter landbruks- og matminister Olaug Bollestad
Det er flott å kunne ta imot en statsråd og få muligheten til å snakke direkte med ministeren om hva som er viktige saker for bygdekvinnene, og hva vi bidrar med til samfunnet som frivillig organisasjon.
7. juli på Hauer gård i Frogn ble en fin dag i vakre omgivelser og et godt møte mellom Olaug V. Bollestad og Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag. Bedre rammevilkår for frivilligheten og verdien av å ta vare på tradisjonell matkunnskap og arealer for matproduksjon, var blant temaene som sto på dagsorden.
Viktigheten av tradisjonell matkunnskap
Kunnskap om lokale mattradisjoner og bruken av lokale ressurser og råvarer er Norges Bygdekvinnelags kjernekompetanse. Det er denne kunnskapen vi i 2018 fikk status for som rådgivende organisasjon for UNESCO.
Dette er vi veldig stolte av og det er en viktig anerkjennelse av bygdekvinnenes kunnskap og kompetanse om tradisjonell matkultur, sier Henriksen.
Men, dette handler ikke bare om å ta vare på mattradisjonene våre som en del av vår historie, kunnskapen er svært relevant for fremtiden når vi skal leve mer bærekraftig. Skal vi nå FNs bærekraftsmål må maten i mye større grad enn i dag produseres på lokale ressurser, og råvarene må utnyttes bedre for å forebygg matsvinn.
Dette er Bollestad helt enig i og legger til at tradisjonell matkultur også handler om identitet og tilhørighet.
Bollestad kjenner godt til bygdekvinnenes engasjement for norsk tradisjonsmat og bruk av norske råvarer. Hun har vært var en tydelig ambassadør for Bygdekvinnelagets råvareaksjoner som Spis norske grønnsaker og Bruk hele dyret.
Ikke mist er vi helt enige om at norsk bygg til mat har et stort potensiale. I dag går kun 1 prosent av bygget som dyrkes i Norges til mat, resten går til dyrefôr. Målet må være å øke andelen av bygg som produseres i Norges til mat. En måte å gjøre dette på er å erstatte noen av den risen og pastaen vi spiser til middag, med bygg.
Til høsten inviterer FNs generalsekretær António Guterres til historiens første toppmøte om verdens matsystemer. Her skal alle land diskutere prinsipper og løsninger for fremtidens matproduksjon.
Her har vi en unik mulighet til å hente kunnskap og erfaring fra tradisjonell ressursutnyttelse som grunnlag for å finne gode løsninger på hvordan verden skal lykkes med bærekraftig matproduksjon og forbruk, spilte Henriksen inn til ministeren.
Vi har ingen jord å miste!
I møte med ministeren ble selvsagt vern av matjorda diskutert. Dette er en sak både Bollestad og Henriksen er svært opptatt av og mener at det bygges ned for mye matjord i Norge i dag. Regjeringen har nylig vedtatt et nytt mål for nedbygging fra 4000 til 3000 dekar. Dette er bra og et skritt i riktig retning, men vi må gå lenger, sier Henriksen.
Bygdekvinnenes mål er nullvisjon for nedbygging av matjord.
Vern av matjorda er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er også en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale ressurser, der folk bor.
Inkludering i bygdene
For Norges Bygdekvinnelag skal være et godt sted å bo for alle. Det er bakgrunnen for at vi de siste årene har lagt inn en betydelig innsats for inkludering av minoritetskvinner i bygdene gjennom prosjektet KvinnerUT.
Resultatet er at mange kvinner med minoritets bakgrunn har fått et nettverk som bidrar til trygghet og sterkere stedsidentitet og tilhørighet
Dette er et område som engasjerer meg sterkt, sier Bollestad og viste til sitt besøk hos Bætan - inkludering på jordet, i regi av Ringsaker Bygdekvinnelag.
Når vi arbeider med nettverksbygging og kompetanseheving av minoritetskvinner, vil en bieffekt av dette være at vi styrker dem i deres foreldrerolle. Foreldres tilknytning til og deltagelse i lokalsamfunnet gjennom frivilligheten, vil styrke muligheten for at deres barn i sterkere grad deltar i aktiviteter på lik linje med andre barn i lokalmiljøet.
Inkluderingsarbeidet har stort sett fått mye oppmerksomhet og støtte i byene og tettbefolket områder og i mindre grad i distriktene. Norges Bygdekvinnelag representerer bygdene, og er i en svært gunstig posisjon for å ta en aktiv rolle i inkluderingsarbeidet
Vi mener frivilligheten i langt større grad enn i dag kan være en ressurs og samarbeidspartner for å lykkes med det nasjonale integreringsløftet, sier Henriksen.
Organisasjonsstøtten må økes
Årlig settes det av ca. 30 millioner kroner i støtte til frivillige organisasjoner og foreninger over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Av disse mottar Norges Bygdekvinnelag 400 000 kroner. Bevilgningen har stått stille over flere år.
Norges Bygdekvinnelag er glad for denne ordningen. Det er et viktig og stabilt bidrag til drift av organisasjonen vår i kombinasjon med andre inntektskilder som medlemskontingent, prosjektmidler og sponsorer, sier Henriksen.
Norges Bygdekvinnelag har de siste årene hatt en stabil medlemsinntekt. Men i 2021 har det skjedd et fall. Så langt i år har vi registrert 1000 færre medlemmer.
Vi mener dette skyldes pandemien og at aktiviteter i lokallagene er satt på vent. Denne utviklingen skal vi selvsagt snu, men det vil ta noe tid. Det er derfor ekstra viktig med driftsstøtte nå i kjølvannet av koronaen.
Vårt budskap til ministeren er at driftstøtten til organisasjoner over Landbruks- og matdepartementets budsjett må styrkes fra 2022, sier Henriksen.
Fjern skatt på dugnad
I dag må frivillige organisasjoner og foreninger betale moms når de kjøper varer og tjenester for å drive frivillig aktivitet. Næringslivet og kommunale tjenester får dette igjen og betaler dermed ikke moms.
Bygdekvinnelaget mener det er feil at lokale bygdekvinnelag, korps, speidere, idrettslag og mange flere skal betale skatt på dugnad.
- Koronapandemien har ført til mindre aktivitet og færre medlemmer. Det rammer ikke bare frivilligheten, men også aktivitetene og arbeidet frivilligheten bidrar med i samfunnet. Vi vil trenge møteplassene og arenaene for sosial inkludering mer enn noensinne. Da er det et godt grep å innføre full momskompensasjon nå, sier Henriksen.
Norges Bygdekvinnelag jobber for at momskompensasjonsordningen skal fullfinansieres og rettighetsfestes. I dag betaler frivillige organisasjoner merverdiavgift på varer og tjenester. Det innebærer inntil 25 prosent skatt på inntekter som i stedet kan brukes på aktiviteter og møteplasser i lokalmiljøer landet rundt.
Statistisk sentralbyrå har beregnet at arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene tilsvarer 142.000 årsverk. Verdiskapingen utgjorde 78 milliarder kroner i 2018. I dag skattlegges denne dugnadsinnsatsen.
Frivilligheten skaper hver eneste dag et bedre samfunn. Det er frivillig og ulønnet innsats som gir barn og unge, voksne og gamle gode fritidstilbud, som bygger bedre folkehelse, bedre og mer rikt kulturliv, og som virker positivt for integrering og demokratibygging.
Et viktig bidrag for frivilligheten er å rettighetsfeste momskompensasjon. Det vil være en utstrakt hånd til hele samfunnet, avslutter Henriksen.