Nye kostråd: Den beste maten lages fra bunnen av

Vi er spesielt fornøyde med at vårt høringsinnspill om å lage mat fra bunnen av og å ha et råvarebasert kosthold, er blitt lyttet til av Helsedirektoratet.

For å kunne sette sammen et måltid med riktig næring, må vi ha riktig og nok kunnskap til å kunne gjøre det. Skal vi lykkes med å implementere de nye kostrådene i befolkningen, må praktisk matkunnskap prioriteres. Først da kan vi sette sammen et variert måltid med et riktig næringsinnhold.

De nye kostrådene anbefaler å se etter produkter merket med nøkkelhull i butikkene. Vi er redd for at nøkkelhull kan bli en hvilepute og at færre vil bygge kunnskap om å lage mat fra bunnen av.

Den norske grøntnæringen må gis et solid løft

At vår tallerken skal fylles med mer frukt, bær og grønnsaker er veldig bra. Dessverre ser vi at matbutikkene rundt om i landet har et magert utvalg og at de i begrenset grad er produsert i Norge. Med de nye kostrådene forventer vi at myndighetene gir grøntnæringen i Norge et solid løft, og at utvalget av norske frukt, bær og grønnsaker økes betraktelig i matbutikkene.

Mat- og helsefaget i skolen må prioriteres

Da kostrådene ble lagt frem, uttrykte Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, en bekymring for utviklingen i matvanene hos den norske befolkning. Det er behov for sterkere virkemidler.

Å tilegne seg gode matvaner, mener vi må starte i ung alder. De nye kostrådene er et viktig signal til utdanningsetatene og våre politikere til å forstå at «mat og helse» er et viktig fag som må prioriteres i skolen. Faget står under sterkt press på grunn av mangel på kompetanse hos lærerne, og at faget ikke prioriteres av skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette på tross av at elevene selv verdsetter faget høyt, lærerplanene er gode og at faget anses som det viktigste faget for å bedre folkehelsen i befolkningen.

Akkurat som oss i bygdekvinnelaget, vektlegger de nye kostrådene rammene rundt måltidet. Særlig for barn og unge har det stor verdi å kunne samles til et felles måltid og å sette av tilstrekkelig tid til å spise sammen.

Et viktig virkemiddel her mener vi er innføring av gratis skolemat. Vi i Norges Bygdekvinnelag har i flere år engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid. Bakgrunnen er kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner. Et skolemåltid vil  sikre at alle barn og unge får et næringsrikt måltid i løpet av dagen og samles rundt bordet til et felles måltid.

Burde prioritert beitedyr høyere

I de nye kostrådene fremgår det at rødt kjøtt kan inngå som en del av kostholdet, men bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen om rødt kjøtt.

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at vilt ikke er inkludert i gruppen rødt kjøtt. Vi skulle gjerne sett at kjøtt og melk fra beitedyr hadde blitt vurdert på samme måte som vilt. Dette fordi både vilt og beitedyr spiser av det samme ressursgrunnlaget.

Produkter av melk og kjøtt produsert på beite har et naturlig høyere innhold av «de gode» omega-3 fettsyrene og antioksidanter. Beite og planter har et naturlig innhold av omega-3 fettsyrer som vi finner igjen i produktene. Fra utmark får dyrene i tillegg i seg antioksidanter som også finnes igjen i kjøtt og melk. Et lam som har beitet det meste av sitt liv har derfor en gunstig fettsyre-sammensetning, og et gunstig innhold av eksempelvis Vitamin E. Kilde: Vibeke Lind, forsker i NIBIO.