Bygdekvinnelagets innspill til nye kostråd

Som en interessepolitisk organisasjon for 11.000 bygdekvinner er norske kostråd viktig i vårt arbeid for å ta vare på den praktiske matkulturen i Norge.

Det er denne kunnskapen som har gitt bygdekvinnelaget status som rådgivende organisasjon for UNESCO.

Vi mener de nye kostrådene må være tuftet på de ressursene og råvarene vi kan produsere selv og kan hente ut av norsk natur - så langt det lar seg gjøre.

I tillegg må de nye kostrådene bidra til at den norske befolkningen får kunnskap om bruk av råvarer og å lage mat fra bunnen av. Kun da vet vi eksakt hva måltidet inneholder.

Vi ønsker jo å vite hva vi putter i oss?

Vi i bygdekvinnelaget er opptatt av god ressursutnyttelse og at vi bruker hele dyret når vi snakker om kjøttforbruk. Vi har utfordret klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Gardseth om de nye kostrådene. Hun sier at: «Vi bruker for lite innmat i dag og vi går glipp av viktige næringsstoffer som jern. En god måte å bruke innmat på er for eksempel å koke kraft på kjøttbein.»

Videre sier Gardseth at vi kan spise mer vilt. Det er ikke inkludert i gruppen rødt kjøtt i henhold til de nordiske kostrådene. Viltkjøttet har et omega-3 innhold som er på nivå med magre fiskeprodukter og inneholder proteiner, jern og B12.

Ann Karin Hammer er kjøkkensjef på Bjerkreim omsorgssenter og medlem av bygdekvinnelaget. Vi har konferert med Hammer for å få hennes kostråd. Hun er opptatt av at vi bruker norske råvarer og anbefaler:

1. Norske grønnsaker i alle fasonger til alle måltider.
2. Meieriprodukter i tilpassede mengder. Styr unna ultraprosessert fett.
3. Det er en fordel å velge rent rødt kjøtt. Skjær vekk synlig fett.
4. Fisk og sjømat bør spises tre til fire ganger i uka. Rent kjøtt og fisk er mer næringsrikt, da næringsstoffene ikke er utspedd.
5. Øke bruken av norske, grove kornprodukter.
6. Langtidslagrede grønnsaker som kålrot, gulrot, beter, pastinakk, persillerot og løk sikrer tilgangen på grønnsaker gjennom vinteren. Fermentering av kål og andre grønnsaker er en annen måte å sikre god grønnsakstilgang på.
7. Frosne grønnsaker og bær kan erstatte friske som ikke er i sesong. Kvalitetsmessig er de helt på høyden med de ferske.

Vår bekymring er at kunnskapen om mat og matlaging er på vei til å gå tapt. Kunnskapen og interessen for matlaging må ut til folket. Opplæring i skoler og utdanning må forbedres.

Vi må formidle måltidsgleden og det helseaspektet som er viktig ved å bruke tid på å lage sunne og gode måltider.

Vi har tatt oss den frihet å lage en norsk kostholdstallerken.

På denne tallerkenen ser dere hvordan et kosthold kan se ut dersom vi tar utgangspunkt de lokale ressursene og den tradisjonelle matkulturen vi har her til lands.

I Norge har vi forutsetninger for å produsere store deler av vår egen mat, særlig hvis vi spiser i sesong og bruker konserveringsmetoder for å foredle og konservere maten.