Statsbudsjettet: Prioriter faget «mat og helse» i skolen

Norges Bygdekvinnelag mener at faget «Mat og helse» vil være et viktig verktøy for å forebygge den negative trenden med usunt kosthold i Norge. 

Usunt kosthold er en av ti store folkehelseutfordringer i Norge. Det står å lese i regjeringens rapport «Effektive kosthaldstiltak, 2024». Vi har ikke greid å stoppe en økning i fedme og diabetes. Det er også en nedgang i forbruk av frukt, bær og fisk. Ifølge rapporten trengs det mer kraftfulle tiltak for å stoppe den negative kostholdsutviklingen i befolkningen.

Etter Norges Bygdekvinnelags mening er barn og unge det beste stedet å starte med en bevisst kostholdsendring. 

Lav fagkompetanse blant lærere i mat og helse

Vi i Norges Bygdekvinnelag er sterkt bekymret når lærerkompetansen er under en kritisk grense, slik det refereres til i rapporten «Kompetanseprofil i grunnskolen» (SSB, 2014; Lagerstrøm, Moafi & Revold, 2014). Rapporten fra 2014 viser at 54 prosent av lærerne som underviser i faget «mat og helse» i grunnskolen ikke har formell utdanning (studiepoeng) i faget. Av lærerne med formell kompetanse i faget, ble det i 2014 referert til at kun 21 prosent hadde 60 studiepoeng eller mer i mat og helse. Størst andel lærere med 60 studiepoeng eller mer i faget var å finne blant de eldste lærerne (Lagerstrøm, 2014). Etter det vi erfarer har denne negative utviklingen fortsatt og at det i 2024 er enda færre lærere med formell kompetanse som underviser i faget. Ifølge organisasjonen «Mat og helse i skolen» har kun 12 prosent av lærerne som underviser i faget 60 studiepoeng i faget. Økt kompetanse vil sikre elevene bedre opplæring.

Ifølge den vitenskapelige publikasjonen «Mat og helsefaget i dagens skole», fant Marthe Bottolfs at lærerne med høy kompetanse i faget mat og helse i større grad har en kvalitativ bedre undervisning når det gjelder valg av retter, lærestoff og fokus på elevenes helse og tema overvekt. Lærere med lav kompetanse underviser i mindre grad i tråd med kompetansemålene, tar mindre hensyn til kostrådene, bruker mindre tid på teoriundervisning og tar i mindre grad opp tema som overvekt og fedme i undervisningen (Bottolfs, 2014).

I den samme publikasjonen konkluderes det også med at mat og helse-faget er populært blant elevene, både blant de faglig sterke og svake elevene, og kan være med på å rekruttere til yrkesfaglige studieretninger (Bottolfs, 2014).

Norges Bygdekvinnelag mener derfor at:

Det bør innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget «Mat og helse».

For å motivere lærere til videreutdanning bør lærere og skoleledelse motiveres til at lærerne i «mat og helse» tar flere vekttall i faget.

Det er vårt inntrykk at skoleledelse i flere tilfeller fraråder lærere å ta videreutdanning og flere vekttall i faget «mat og helse». Et av argumentene er at det ikke er en god investering for videre karrieremuligheter. Skoleeierne har ansvar for at de ansatte har rett og nødvendig kompetanse. Vi oppfordrer Staten til faktisk å støtte opp under sitt ansvar gjennom ordningene for videreutdanning og tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling.

«Mat og helse» er et viktig fag for helse, inkludering, trivsel og opplæring

Faget «mat og helse» gir elever kunnskap om kosthold og praktiske matlagingsferdigheter. I Statsbudsjettet står det å lese at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og opplæring». Det kommenteres også at færre elever trives på skolen. Det er også betydelig flere elever på de laveste mestringsnivåene sammenlignet med andre OECD-land.

Vi i Norges Bygdekvinnelag mener derfor at:

Matlaging i skolen fungerer som et godt verktøy for inkluderende fellesskap. Elever med ulik kulturell bakgrunn kan dele mattradisjoner og bidra til en inkluderende skolehverdag.

Matvalg påvirker helse og miljø 

Ved å fokusere på hvordan matvalg påvirker helse og miljø, kan faget bidra til å bevisstgjøre kommende generasjoner om bærekraftige kostvaner, slik vi også kan lese er målet i Statsbudsjettet, under kapitlet «innføring av eit nasjonalt program for å styrke praktisk læring» (Statsbudsjettet). Det vil bidra til en bedre oppføling av bærekraftsmålene og omstillingen til det grønne skiftet.

Avgjørelsen rundt hva vi skal kjøpe og spise tas flere ganger om dagen. Våre valg har betydning for jordens tilstand, slik som vårt forbruk har betydning for vår helse. Å velge er noe vi må læres opp i og øves på. For å skape like forutsetninger for alle barn, er det viktig at opplæringen i matvalg, kritisk vurdering i valg av mat og praktisk kunnskap i håndtering av mat, læres på skolen.