Fra forsvarsverk til kunstnersted

Vi møttes på Blaker Skanse, en spennende historisk bebyggelse etablert tidlig på 1600-tallet som et forsvarsverk mot svenskene. Omviser Svein Sandnes gav forsamlingen en interessant innføring i historien. Sandnes var tidsmessig antrukket i formsydd uniform, og foredraget hans gav oss blant annet en oppfriskning av de ulike krigene Danmark-Norge deltok i på 1600- og 1700-tallet.

Utover på 1800-tallet ble skansen omgjort til en storgård med ulike mektige inspeksjonsoffiserer som eiere. I denne perioden ble det stadig invitert til lystige lag i de romslige husene. Senere ble det et sted hvor unge odelsgutter fikk lære å vøle redskap, og fra andre halvdel av 1900-tallet har ulike skoler, som Statens Lærerskole i forming, holdt hus i de idylliske omgivelsene. I dag har over 30 kunstnere etablert seg med sine atelierer på Blaker Skanse, og storkommunen Lillestrøm eier stedet.  

Tilbud fra Studieforbundet

Neste post på programmet handlet om de mange kursene og tilskuddene som bygdekvinnelagene kan søke om. Liv Skogstad Mikaelsen i Studieforbundet hadde tatt turen fra Vågå for å fortelle om alle mulighetene som finnes og hjelpen de kan gi.

Prosedyrene er enkle, og de ansatte veileder gjerne over telefon. Man kan få hjelp til å fylle ut søknadsskjema, få oversikt over rammebetingelsene og råd om hvordan man skriver en enkel sluttrapport. Studieplanene, som også ligger på hjemmesiden, kan lagene tilpasse sine egne kurs. I utgangspunktet er det lagt opp til at all kommunikasjon skjer gjennom Kursportalen. Der ligger det også brukerveiledning og opplæringsfilmer.

Informasjonen fra Liv Skogstad Mikaelsen var veldig nyttig, og kanskje kan den føre til at flere søker midler til kurs? De som gjør det, har gode sjanser til å få støtte, fikk vi vite! Bygdekvinnelagene kan få tilskudd på inntil kr 3 000 for digitalsamlinger og inntil 20 000 for fysiske samlinger.

«Hvem er vi – hvor vil vi?!»

Det er en kunst å se seg selv fra ulike vinkler, og det ønsket distriktslaget å bidra til under årets høstseminar. Et par uker i forveien la vi ut en spørreundersøkelse og bad om innspill. Folk ble bedt om å svare på spørsmål, som f.eks.:

-Hvilken aldersgruppe mener du bygdekvinnelaget er best egnet for?

-Visste du at Norges Bygdekvinnelag bl.a. er opptatt av/jobber for disse sakene?

Av de over 40 personene som svarte, mente 57,1 pst at bygdekvinnelaget passer for kvinner i alle aldre, og 40,5 pst mente at bygdekvinnelaget egner seg best for aldersgruppen 40 – 60 år. I svarene på det andre spørsmålet viste det seg at mange ikke var klar over at bygdekvinnelaget arbeider for kollektivtilbud for alle i hele landet og lovfestet rett til heltidsarbeid. Derimot svarte mange at de var godt kjent med engasjementet knyttet til bl.a. et variert kulturtilbud i hele landet, inkluderende fellesskap av kvinner i Norge på tvers av kultur og livssyn, at andelen av norskprodusert mat må økes og importvernet styrkes osv.                      

I fortsettelsen skulle de som deltok i spørreundersøkelsen prioriterte sakene ut fra hvor viktige de var for dem. Deltakerne på seminaret fikk se hvilke saker som ble prioritert som de viktigste av de som deltok i spørreundersøkelsen, og svarene gav et utgangspunkt for diskusjon i plenum!

Så fikk de fremmøtte anledning til å gjøre sine prioriteringer på de mer profilerte sakene som kjenner Norges Bygdekvinnelag, men der fikk de kun velge tre blant ganske mange alternativer. Svarene gav de via Mentimeter på mobilen, og slik fikk flere erfare en morsom og rask måte å gjennomføre en meningsmåling på. Stikkordene som fikk høyest tilslutning da, var Mattradisjoner, Bygdeliv og Møteplass.

Anne Mette Hjelle fra Førde har eget kommunikasjonsselskap. Hun bidrog til spørreundersøkelsen i forkant, og hadde ansvaret for både foredrag og den kreative gruppeprosessen under seminaret. Anne Mette utfordret oss blant annet til å ikke tenke «alle» når vi skal mene noe om hvem bygdekvinnelagene er til for. Og hun stilte spørsmål ved noen av temaene i den politiske plattformen til Norges Bygdekvinnelag, som blant annet nullvisjon for nedbygging av matjord. Står vi i fare for å ekskludere noen i utgangspunktet fra å ville delta i organisasjonen når vi er så restriktive i politikken vår? Bør vi heller overlate til bondelagene og politiske parti å ta ansvar i slike politiske spørsmål? Vi fikk litt å tenke på.

Tiden i plenum før lunsj, og gruppearbeidet i en god time etter lunsj, gikk veldig fort og engasjementet var stort. Mange gav uttrykk for at de opplevde å få både ny innsikt i egen organisasjon og nyttig kunnskap gjennom foredrag og gruppearbeid. Og hvor vil vi?! Gruppene gav mange gode innspill på hvilke aktiviteter bygdekvinnelaget bør prioritere (for hvem), hvordan lokallalgene kan bli mer synlige og hvordan vi både lokalt og i  distriktslaget kan nå ut til flere.  

Det er mye kompetanse hos kvinnene som var til stede på Høstseminaret på Blaker Skanse. Styret i Akershus Bygdekvinnelag vil få stor nytte av det som kom frem i samtalene og av kunnskapen de eksterne bidragsyterne delte. Vi håper de som var der fikk godt påfyll og ny inspirasjon med tilbake til sine lag.