Jorun Henriksen holdt sin siste leders tale

Ordstyrere – Æresmedlemmer – Delegater – Gjester - gode Bygdekvinner.

Det er to år siden vi var samlet i Bergen, og det er fire år siden jeg tok på meg ledervervet i denne flotte organisasjonen. Det var på vårt første og heldigvis eneste digitale landsmøte, da pandemien hadde inntatt landet. Da hang dere på veggen i Landbrukets Hus, og vi listet oss inn og ut av «landsmøtesalen». Da visste vi lite om digitale plattformer. Men vi klarte det. Selv bondelaget utsatte sitt årsmøtet til høsten, for da trodde man det hele var over. Sånn gikk det ikke.

Dyktige kvinner som vil og kan, og slike kvinner har vi over det ganske land. 11.000 Bygdekvinner som vil og kan, og bidrar i bygda og i byen hvor vi bor.

Pandemi og korona ble nye hverdagsord som vi måtte forholde oss til. Det var bare å ta innover seg at vi måtte gå inn i den digitale verden, om vi ville eller ei. For en reise det har vært. Bygdekvinner bretter opp ermene og tar del i den nye teknologien. Dette ble måten vi kunne kommunisere på, sammen. Jeg tror pandemien har gitt oss økt bevissthet rund verdien av vårt sosiale felleskap og det å være fysisk sammen og gjøre gode ting i lag.  Samtidig er det nye verktøyet kommet for å bli, og alle er med.

På informasjonsmøte om prosjektet Nøysom 24. januar i år deltok rundt 160 lokallag, digitalt i løpet av timen som var satt av. De bare «klikket seg på». Det er fantastisk. Vi deler kunnskap og informasjon, vi sparer tid - og vi sparer penger. Det er viktig å møtes fysisk, men jeg sier som Ole Brum; Ja takk – begge deler!

Vi bygdekvinner er politisk bevisste

En fin side ved å være leder i Norges Bygdekvinnelag er den fantastiske muligheten til å være med å fremme våre felles saker og verdier, og å bidra til å gjøre bygd og by til et bedre sted å bo for oss alle.

Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon. Det er viktig å understreke, men vi er i høyeste grad politisk bevisste.

Hvor blir det av skolemåltidet?

Dette var spørsmålet vi stilte til politikere under Norges Bygdekvinnelags eget arrangement om skolemat under Arendalsuka i fjor.

Norges Bygdekvinnelag med alle våre lokallag over hele landet har i mange år jobbet for innføring av et gratis skolemåltid, til alle barn og unge. I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å gradvis innføre dette.

Jeg mener vi må sørge for et felleskap som gjør at alle barn har den samme muligheten til energi i kroppen, få næring til hjernen, få inn kunnskap som skjer i klasserommet og å være med på leken som skjer i skolegården. Å spise mat sammen er viktig for sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner.

Under Arendalsuka argumenterte Hege Svendsen, ordfører i Eidsvoll kommune, for hvilken gevinst samfunnet har av et skolemåltid. Hun viste til gode eksempler fra egen kommune og det gode samarbeidet med Eidsvoll Bygdekvinnelag. Debatten under Arendalsuka ble avsluttet med felles lunsj, med en smak av skolegrøten fra Eidsvoll Bygdekvinnelag.

Det er derfor skuffende å oppleve at regjeringen ser ut til å droppe egne lovnader og overlater dette til den enkelte kommune og frivilligheten.

Vårt engasjement i nye kostråd

De to siste årene har vi sammen hatt flere gode saker som synligjør bygdekvinnene som en viktig samfunnsaktør.

De norske kostrådene har alltid vært en viktig del av bygdekvinnelagets kunnskapsformidling. Kostrådene vi har i dag mener vi har vært fornuftige. vi har hatt tillit til dem. Til høsten blir de nye norske kostrådene for Norge lagt frem av Helsedirektoratet. De vil være gjeldene for de neste årene. Norges Bygdekvinnelag har engasjert seg i denne saken over lang tid, og vi har forventninger om å bli hørt.

Vi bygdekvinner er bevisste vår rolle som læremestre i å lage god, sunn og næringsrik mat og hindre at vi kaster mat. Ekspertenes råd bak forslag til nye kostråd har ikke overbevist oss. Vi kan risikere å avvikle en stor del av vårt husdyrhold hvor vi utnytter våre beiteressurser til fordel for importert mat. Vi mener at morgendagens kostråd må tuftes på norske råvarer og vår matkultur.

Derfor har vi valgt å legge frem en resolusjon fra landsmøtet, hvor vi oppfordrer Helsedirektoratet til å gi råd om hvordan befolkningen kan tilegne seg kunnskap om hvordan lage næringsrik og sunn mat fra bunnen av med gode og trygge råvarer. 

Da er vern av matjord viktig og en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge, og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er også en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikre retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale matressurser. Derfor er og blir jordvern en viktig sak for Norges Bygdekvinnelag. Det nasjonale jordvernet må styrkes med mål om en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark. Time kommunes vedtak om nedbygging av den beste matjorda til datasenter på Kalberg ser heldigvis til å dra ut i tid, etter en hard kamp mellom ulike interesser. Saken står stille, og kommunen har ennå ikke omregulert jorda.

Regjereringen har senket den nasjonale maksgrensen for nedbygging av matjord fra 3.000 til 2.000 dekar. Men følges det opp? Dette er et skritt i riktig retning, men ingen matjord må bygges ned.

Slik styrker vi Norges beredskapsevne

NM i potetskrelling ble fjorårets store fest. Finalen i norgesmesterskapet gikk av stabelen på Landbruk og Cirkus på Løiten i Innlandet fylke. Arrangøren, Hedmark Bygdekvinnelag, skapte stor oppmerksomhet rundt arrangementet, blant annet med intervjuer i NRK radio og Radio Norge. Jeg håper NM i potetskrelling er kommet for å bli og at det blir med deltakere fra nord til sør og fra øst til vest. Det er viktig at vi gjør den norske poteten til kjendis igjen. Poteter kan dyrkes over hele landet, og vi kan være selvforsynte på potet. Vi må spise norsk og tenke beredskap. Verden er i endring og produksjon av norsk mat styrker Norges beredskapsevne.

Jeg kunne ha trukket fram mange flere og viktige saker som vi har jobbet med, og som vi fortsatt må stå på for, for å få politisk gjennomslag. Men en sak som jeg mener Norges Bygdekvinnelag bør prioritere i fremover er mat- og helse i skolen.

Mat og Helse – faget er skolens mest ubrukte ressurs.

Kunnskap om å lage mat fra bunnen av med norske næringsrike råvarer er i dag i ferd med å gå tapt. Et eksempel på dette er mat- og helsefaget i skolen. Faget står under sterkt press på grunn av mangel på kompetanse hos lærerne, og at faget ikke prioriteres av skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette på tross av at elevene selv verdsetter faget høyt.  Lærerplanene er meget gode og faget anses som det viktigste faget for å bedre folkehelsen i befolkningen.

Bygda er for alle

På Landsmøte i 2022 var flere oppe på talerstolen og etterspurte hva Norges Bygdekvinnelag gjør for de skeive og heterofile i samfunnet. 

Vi skal ikke ta det for gitt at bygda er for alle, men vi skal være med å sørge for at det blir en realitet.

1. juli i fjor gikk Norges Bygdekvinnelag i Pridetog i Oslo sammen med Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag. Vi serverte en skikkelig frokost til alle som møtte opp. Bygdeungdomslaget sto for all organisering gjennom dagen. Fra «snekkerverksted», traktor, rosa ku på hjul og musikk gjennom gatene. Det var en fantastisk opplevelse, og viktig å være med på.

I paraden opplevde vi mye støtte og positive reaksjoner. Det ble ropt heia bygdekvinnelaget! Oslos gater var fylt av folk i alle kategorier og i mange farger - hetero og skeive. Da så vi virkelig hvor mangfoldig og flerkulturelt land vi bor i. Det skal være plass til alle, og vi skal respektere hverandre for den vi er. Dette er viktig å ta innover seg. Viktigheten av den jobben vi gjør med å inkludere og innlemme alle mennesker vi har rundt oss. En sterk dag jeg aldri kommer til å glemme. Jeg oppfordrer alle distriktslag og lokallag til å være med å markere Pride der dere bor, gjerne i samarbeid med andre organisasjoner.

Organisasjonens framtid

I løpet av landsmøtedagene skal vi behandle saken om hvordan vi kan bli bedre på organisasjonsarbeid og med en rekke forslag til tiltak. Bakgrunnen for dette er behovet for bedre samhandling mellom de tre nivåene i organisasjonen vår og å ha ting på stell. Da må vi som tillitsvalgte være trygge på hva som er vår rolle og vårt ansvar. Da blir det enklere, mer meningsfullt og moro å være tillitsvalgt.

Min oppfordring er å si JA! Ta på deg verv og bli med i felleskapet.

For noen år siden fikk vi ny, flott og frisk logo. Mange har etterlyst profileringsartikler. For styret i Norges Bygdekvinnelag har det vært viktig å tenke bærekraft og nøysomhet i bruk av materiell.  Dette var bakgrunnen for ideen om å lansere strikkekonkurransen #strikkung40. Startskuddet gikk på Inspirasjonsseminaret i Stavanger i november i fjor og i morgen vil dere bli presentert for resultatet.

Norges Bygdekvinnelag er en solid organisasjon og med solide røtter. Vi har nå flere lokallag som har rundet 100 år. Godt drevne lag som har hatt god aktivitet gjennom alle 100 år. Det er fantastisk. Spjelkavik var det første lokallaget i 1917, og så ble det etablert bondekvinnelag på rekke og rad. Det er flott å høre historien, hvordan kvinnene jobbet og fikk gjennomslag for viktige saker som vi nyter godt av i dag. Det er sterke kvinner som har gått foran oss og banet vei. Vi må fortsette kampen. Kvinner vil og kvinner kan. Sammen er vi sterke.    

Når lokallagene jubilerer får de en gave fra Norges Bygdekvinnelag. Det er en lysestake laget av Anne Kathrine Munkejord i Glasshytta i Vivestad. Hun er bygdekvinne, lokallagsleder og har vært distriktsleder i Vestfold Bygdekvinnelag. Det er en spesielt hyggelig gave som vi er stolte av. Den siste lysestaken med den gamle logoen gikk til Onsøy Bygdekvinnelagsi 100 års-jubileum i mars. Brandbu Bygdekvinnelag var de første som mottok den nye lysestaken i våre nye profileringsfarger til sitt 100 års-jubileum 24. mai.

Studieforbundet Kultur og Tradisjon

Som representant for Norges Bygdekvinnelag sitter jeg i styret i «Studieforbundet Kultur og Tradisjon». Studieforbundet kultur og tradisjon er et veldrevet forbund med en dyktig administrasjon som holder til i Vågå. Bygdekvinnene tar vare på og viderefører kunnskap om kultur og tradisjoner.  Vi øker i kurstimer. Det er veldig bra. Fra 2.370 kurstimer i 2021 til 5.820 i 2023. Og vi skal fortsette å øke. Vi er en lærende organisasjon og det er viktig at vi dokumenterer og synliggjør denne kompetansen. Vi må tenke kurs i alt vi gjør. Meld inn kurs og få kursstøtte.

Historien vår til Riksarkivet

En milepæl er nådd. Vi har hatt et samarbeid med Arkivverket. Det meste av vår historie er nå gått igjennom og ryddet opp i, og overlevert til Riksarkivet. Dette er jeg stolt og glad for. Det var en stor dag og en stor lettelse. Vår historie har vært lagret i kjelleren i Landbrukets Hus. Et hus som skal rives i nær fremtid. Riksarkivet var veldig fornøyde med å kunne ta vare på vår kvinnehistorie. Nå er historien til Norges Bygdekvinnelag godt bevart i Riksarkivet – og den er tilgjengelig for alle. Et besøk kan anbefales.

Nøysom

Norges Bygdekvinnelag er «racere» på å hente inn midler til nasjonale prosjekter. Nå er det prosjekt «nøysom» det skal handle om de to neste årene.  Med nøysom vil lokallagene våre skape møteplasser for barn, unge og unge voksne der de får kunnskap som gjør det lettere å ta miljøvennlige og bærekraftige valg i hverdagen. Vi opplever allerede et stort engasjement. Mange lokallag har allerede søkt om midler til kurs. Tiden er mer enn moden for å tenke gjenbruk, reparering og husholde godt med ressursene våre. Vi må bruke det vi har. Kjøpe mindre – og kaste mindre.

Velkommen til nye bygdekvinnelag og bygdekvinner

De siste årene er det blitt lagt ned noen lokallag. Noen lokallag har slått seg sammen og vi har fått nye lokallag. Dette tror jeg vi skal være fornøyde med. Det er nok en naturlig utvikling. De nyeste skuddene på familietreet er Gildeskål Bygdekvinnelag i Nordland og Vikøy Bygdekvinnelag i Hordaland. En stor klapp på skuldra til dere. Kjempegøy! Den gode energien som bygdekvinnelagene sprer rundt seg i hele landet, med spennende og inkluderende aktiviteter, gir nye medlemmer og medlemsvekst i organisasjonen vår. Takk for at dere har fokus på rekruttering og verving av nye medlemmer.   

Bygdekvinneuka i august er en verveuke og en uke for å synliggjøre alt det fine våre lokallag holder på med. Denne uken må stå på planen til alle lokallag. Vi skal ta godt vare på alle våre medlemmer. Samtidig trenger vi nye medlemmer, og vi trenger flere medlemmer.

Hvis vi alle sammen får med oss bare én til, dobler vi medlemsmassen på et blunk, og vår økonomiske situasjon ville sett helt annerledes ut. Jeg er ikke enig med dem som sier at det ikke nytter, det er ingen å spørre. Jeg vervet en som sa «takk for at du spurte, dette høres spennende ut». Vi kan gjøre dagen for noen, bare ved det å spørre. Vi kan gi noen følelsen av å bli sett. Så tørr og spørre.

En av mine mange gode opplevelser som leder i Norges Bygdekvinnelag er etableringen av et nytt lokallag i Finnmark. Akkarfjord Bygdekvinnelag. Silje Dagslott som startet med å dra det hele i gang, hadde tilfeldigvis sett en artikkel om Norges Bygdekvinnelag i bladet Ren Mat. Bygdekvinnelaget med sitt verdigrunnlag og sine aktiviteter måtte være midt i blinken for oss, tenkte Silje. Akkurat det de trengte i det lille samfunnet på Sørøya. Og med rette. De er i fint driv nå. Alle er med. Dette har vært en suksess. Jeg er opptatt av å ta vare på lokallagene våre, over hele landet. Store og små, nye og gamle, alle er like viktige for bygda eller byen de representerer.

Bygdeløftet

Hvor mange i salen her var med på «Bygdeløftet» som vi lanserte i fjor? 

– Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag er sammen bærebjelker for frivilligheten på bygdene. Til sammen har vi nesten 80.000 medlemmer som brenner for levende bygder. Det er en kraft som må regnes med, utalte Henrik Nordtun Gjertsen, leder i Norges Bygdeungdomslag til bladet Bygdekvinner i 2023, i forkant av den nasjonale aksjonen «Bygdeløftet».

Bygdeløftet er et samarbeidsprosjekt mellom disse tre organisasjonene. Målet, overfor våre politikere, er å løfte frem verdien og det fine ved å bo på bygda.

Nordre Land Landbruksforum, der Nordre Land Bygdekvinnelag er et sentralt medlem, hadde mange og varierte arrangementer under Bygdeløftet, første uka i november i fjor.  Oppsummeringen fra Nordre Land Landbruksforum etter denne uken var tydelig:

«Bygdeløftet skapte et sosialt fellesskap som vokser fram av lokale aktiviteter. Prosjektet bygger stolthet, identitet og vennskap. Landbruk og næringsliv gjør bygda levende. Lokale arbeidsplasser gir mulighet til å bo akkurat her. Hjertet i bygda, det er jo alle folka som bor her. Bygdeløftet skapte samhold og støtte. Vi håper Bygdeløftet har satt spor i kommunen vår.»

I fjor ble Bygdeløftet arrangert 40 steder i landet.  En veldig bra start. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper Bygdeløftet kan inspirere flere av våre organisasjoners lokallag til å samarbeide om felles verdier om viktigheten av samhold, levende bygder og lokal matproduksjon. Samarbeid er et viktig verktøy for å lykkes. 

Takk for meg

Det å være leder for en så flott organisasjon som Norges Bygdekvinnelag har vært altoppslukende og lærerikt.

Møtet med så mange dyktige og positive kvinner med ekstremt mye kunnskap, med vilje og lyst til å bidra for fellesskapet, kommer jeg alltid til å bære med meg. Jeg er takknemlig for å ha fått denne fantastiske muligheten til å arbeide og fremme viktige felles saker og verdier som skal gjøre denne organisasjonen enda mer attraktiv, større og sterkere.

Takk til alle bygdekvinner som skaper liv i bygda og byen vi bor i. Dere er grunnstammen i organisasjonen – og hel ved.

Jeg heier på dere alle sammen. Lykke til videre!

Jorun Henriksen, Ålesund 7. juni 2024