Nye kostråd: Mat på hvilke ressurser?
De norske kostrådene har alltid vært en viktig del av bygdekvinnelagets kunnskapsformidling. Nå skal de oppdateres til å omhandle både ernæring og bærekraft. De nye Nordiske ernæringsanbefalingene er nå publisert med brask og bram. Anbefalingene vil danne grunnlag for Norges nye kostråd. Når det nå skal tas hensyn til bærekraft i kostrådene, skulle vi ønske at det ble tatt utgangspunkt i bruk av norske ressurser.
I høringen til det vitenskapelige arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023) skriver ekspertene: «De nye kostrådene skal ikke handle om i hvilken grad de reflekterer lokal matproduksjon, men heller hvordan lokal matproduksjon utvikles til å reflektere de nye kostrådene». De skriver også at vi i framtiden må belage oss på en grønn tallerken med nøtter, belgvekster, oljevekster, frukt, grønnsaker og korn. Vegetarretter skal bli den nye normalen.
Mat på produseres på lokale ressurser
Det virker som om ekspertenes syn på bærekraft er blottet for geografisk kontekst eller en forståelse av at all mat tross alt skal produseres et sted, og da helst basert på de ressursene som finnes lokalt. Det at Norges landareal består av 45 prosent utmarksareal som kun kan høstes av beitedyr, eller at vi har et klima som egner seg dårlig for belgvekster og nøtter, later ikke til å passe ikke inn i deres virkelighetsoppfatning.
Virker som miljømessig bærekraft går foran alt annet
Videre skriver de at sosial og økonomisk bærekraft kan gå i veien for miljømessig bærekraft. Istedenfor å anse de tre ulike dimensjonene som like viktige og nødvendige, slik den opprinnelige definisjonen av bærekraftig utvikling legger til grunn, virker det som ekspertene mener sosiale og økonomiske hensyn bare er «rusk i maskineriet», og at miljømessig bærekraft skal gå foran alt annet. Dette synet frykter vi at kan lede oss galt av sted. Mat vil aldri være bærekraftig hvis de som produserer maten ikke kan leve eller trives i jobben sin.
Vår matkultur speiler ressursene i landet vårt
Vi i Norges Bygdekvinnelag har tatt til motmæle mot det begrensede synet på bærekraft i flere leserinnlegg som ble publisert i Dagsavisen i mars 2023. I kronikken «De nye kostrådene: som å presse ei ku gjennom et nøkkelhull», argumenterer vi med at våre mattradisjoner er et resultat av samspillet mellom kultur, natur og nedarvet kunnskap. I Norge har vi matkulturer som speiler landet vårt. Et eksempel er hvordan utmarksbruk har vært en overlevelsesstrategi som har dannet grunnlaget for seterkulturen vår. Forsking fra NIBIO viser at råvarene som lages fra dyr på fjellbeite bidrar til høyt innhold av gunstige fettsyrer, antioksidanter og vitaminer.
Vi i Norges Bygdekvinnelag har kritisert NNR2023-proseseen for deres begrensede syn på bærekraft, blant annet i en kronikk i Dagsavisen. Der argumenterer vi for at våre mattradisjoner er et resultat av samspillet mellom kultur, natur og nedarvet kunnskap. Foto: Dagsavisen.no
Vi bygdekvinner er bevisst vår rolle som læremestre i å lage god, sunn og næringsrik mat, og hindre at vi kaster mat. Ekspertenes argumentasjon for bærekraftige valg har ikke overbevist oss. Vi kan risikere å avvikle en stor del av vårt husdyrhold til fordel for importert mat. Vi mener at den tradisjonelle matkunnskapen må være en viktig del av de nye kostrådene for å være bærekraftig. I Norge trenger vi kostråd som er tuftet på våre matressurser og vår matkultur.
Nå starter jobben med å utforme norske kostråd
Nå har ekspertene bak NNR 2023 levert sitt vitenskapelige arbeid. Etter dette er det opp til Helsedirektoratet å oppdatere de norske kostrådene. Norges Bygdekvinnelag vil følge prosessen tett og gjøre det vi kan for at vi fortsatt skal kunne ha tillit til nye, bærekraftige kostråd.