Praktisk matkunnskap er uteglemt i stortingsmeldingen

Norges Bygdekvinnelag er er i utgangspunktet glad for at regjeringen nå har lagt frem stortingsmeldingen om økt selvforsyning.

Dessverre er viktigheten av den praktiske matkunnskapen uteglemt i stortingsmeldingen om selvforsyning.

- Skal vi nå målet om økt selvforsyning må forbrukerne spise mer norsk mat. Dette forutsetter at befolkningen faktisk har praktisk matkunnskap, og vet hva de skal etterspørre av råvarer, fortalte Sanna Røhr næringskomiteen på Stortinget i en høring på torsdag.

Her kan du se hele bygdekvinnelagets innlegg:

Når lage du eller barna dine lapskaus fra bunnen av?

Spurte Sanna stortingspolitikerne retorisk. 

- Den praktiske matkunnskapen handler også i stor grad om beredskap og vår evne til å greie oss selv dersom klima eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det, fortsatte hun.

Kunnskap om å lage mat fra bunnen av basert på gode råvarer er i dag i ferd med å gå tapt. Et eksempel på dette er mat- og helsefaget i skolen som står under sterkt press og ikke prioriteres av utdanningsinstitusjoner. Dette på tross av at elevene selv verdsetter faget høyt, dagens lærerplaner er meget gode og at faget anses som det viktigste for å bedre folkehelsen i befolkningen.

Vår oppfordring til næringskomiteen

• Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen medvirke til at det i stortingsmeldingen tydeliggjøres viktigheten av å styrke den praktiske matkunnskapen i befolkningen.
• Vi mener dette kan gjøres ved å prioritere mat- og helsefaget i skolen, og få fart på innføringen av skolemat.
• Frivillighetens rolle kan styrkes ved at organisasjonstøtten over Landbruks- og matdepartementets budsjett økes for de organisasjoner som har dette som sin kjernekompetanse.

Nye kostråd tar ikke hensyn til selvforsyning

Nye nasjonale kostråd for Norge ble nylig sendt på høring av Helsedirektoratet. Her foreslås det en endring mot redusert inntak av animalske produkter og økt inntak av vegetabilske produkter.

- Kostrådene er så langt vi kan erfare ikke sett i forhold til målet om økt selvforsyning, sa Sanna Røhr til næringskomiteen.

I meldingen om selvforsyning foreslår regjeringen at regelverket for offentlige innkjøp av mat og drikke endres slik at det bidrar til økt norskandel. Dette er i utgangspunktet bra, men skoler og offentlige institusjoner er samtidig pålagt å følge de nasjonale kostrådene.

- Norge er fra naturens side et land av kjøtt og melk. Den næringen og energien kroppen vår trenger, bør så langt som mulig dekkes av de råvarene vi har best forutsetninger for å produsere selv, og som bygger på vår felles matkultur, sa Sanna videre

Vår oppfordring til næringskomiteen

• Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen medvirke til at kostrådene ikke utformes slik at de bidrar til økt import, men tvert imot bidrar til økt selvforsyning, matberedskap og bedre folkehelse.

Vi står skulder ved skulder med den norske bonden

Vi understreker at økt selvforsyning forutsetter at bonden får inntekt å leve av, med velferdsordninger i lik linje med andre yrkesgrupper.

Vedlagt ligger brev fra Norges Bygdekvinnelag til næringskomiteen med andre viktige punkter som vi tar stilling til - spesielt krav til opprinnelsesmerking.